Damaskus faller, og Arams og Efraims makt brytes
Profetord om Damaskus. Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli en ruinhaug.
Aroers byer skal bli forlatt. De skal tilhøre hjordene, som legger seg ned uten at noen skremmer dem.
Festningen skal forsvinne fra Efraim, og kongedømmet fra Damaskus. Resten av Syria skal bli som Israels barns herlighet, sier HERREN, hærskarenes Gud.
Jakobs herlighet minker; bare en liten rest blir igjen
På den dagen skal Jakobs herlighet falme, og hans feite kropp bli mager.
Det skal være som når høstefolket samler kornet og høster aksene med armen, som når man sanker aks i Refaim-dalen.
Men det skal bli en ettersanking igjen, som når man rister et oliventre: to-tre bær i toppen, fire-fem på de fruktbare greinene, sier HERREN, Israels Gud.
Folket vender seg til Skaperen og bort fra avguder
På den dagen skal mennesket se opp til sin Skaper, og dets øyne skal vende seg til Israels Hellige.
Det skal ikke se til altrene, sine egne henders verk, og ikke se på det som deres fingre har laget, verken Asjera-stolpene eller solsøylene.
Å glemme Gud gir øde byer og en mislykket høst
På den dagen skal dets sterke byer være som de forlatte steder i skogen og på fjelltoppen, som de forlot for Israels barns skyld. Og det skal være ødemark.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket på din styrkes klippe. Derfor planter du vakre planter og setter fremmede skudd.
Den dagen du planter, får du dem til å vokse, og om morgenen får du sæden til å spire. Men høsten svinner bort på sorgens og den uhelbredelige smertens dag.
Brusende folkeslag drives på flukt ved Guds trussel
Ve! Et brus av mange folk, de bruser som havets brusen! Og en dur av folkeslag, de durer som veldige vann!
Folkeslagene bruser som mange vanns brusen, men han truer dem, og de flykter langt bort, jaget som agner for vinden på fjellene og som en virvelvind av støv for stormen.
Mot kveld er det redsel, og før morgenen er de borte. Dette er lodd for dem som plyndrer oss, og skjebne for dem som røver oss.