På den dagen skal denne sangen synges i Judas land: Vi har en sterk by! Frelse setter han som mur og voll.

Åpne portene, så det rettferdige folk som holder troskap, kan dra inn!

Den som har et fast sinn, bevarer du i fullkommen fred, for han stoler på deg.

Stol på HERREN til evig tid! For i HERREN Gud er en evig klippe.

For han støter ned dem som bor i det høye. Den opphøyde byen fornedrer han, han fornedrer den til jorden, han legger den i støvet.

Føtter tramper den ned, de fattiges føtter, de ringes trinn.

Den rettferdiges vei er jevn. Du, som er rettvis, jevner den rettferdiges sti.

Ja, på dine dommers vei, HERRE, venter vi på deg. Etter ditt navn og ditt minne lengter vår sjel.

Med min sjel lengter jeg etter deg om natten, ja, med min ånd i mitt indre søker jeg deg. For når dine dommer rammer jorden, lærer verdens innbyggere rettferdighet.

Vises nåde til den ugudelige, lærer han ikke rettferdighet. I rettskaffenhetens land handler han urett og ser ikke HERRENS høyhet.

HERRE, din hånd er løftet, men de ser det ikke. La dem se og bli til skamme over din iver for folket! Ja, ild skal fortære dine fiender.

HERRE, du vil gi oss fred. For alt det vi har utrettet, har du gjort for oss.

HERRE, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ditt navn bekjenner vi.

De er døde, de skal ikke leve. De er dødninger, de skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og ødelagt dem og utslettet hvert minne om dem.

Du har øeket folket, HERRE, du har øeket folket. Du er forherliget. Du har utvidet alle landets grenser.

HERRE, i nøden søkte de deg. De utøeste en stille bønn når din tukt var over dem.

Som en svanger kvinne som nærmer seg fødselstimen, vrir seg og skriker i sine veer, slik var vi for ditt åsyn, HERRE.

Vi var svangre, vi vred oss i smerte, men det var som om vi fødte vind. Vi skapte ingen frelse for jorden, og ingen innbyggere ble født for verden.

Dine døde skal leve, mine lik skal stå opp! Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For din dugg er som lysdugg, og jorden skal gi dødene tilbake.

Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene etter deg. Skjul deg et lite øyeblikk til vreden er over.

For se, HERREN går ut fra sin bolig for å straffe jordens innbyggere for deres synd. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.