For se, Herren, HERREN, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda all støtte og stav, alt forråd av brød og alt forråd av vann.

Helten og krigsmannen, dommeren og profeten, spåmannen og den eldste.

Høvdingen over femti og den ansette mannen, rådgiveren, den kyndige håndverkeren og den dyktige taleren.

Jeg vil gi dem ungdommer til fyrster, og barn skal herske over dem.

Folket skal undertrykke hverandre, den ene mot den andre, nabo mot nabo. Den unge skal oppføre seg frekt mot den gamle, og den ringe mot den ærverdige.

Når en mann griper tak i sin bror i sin fars hus og sier: Du har en kappe, vær du vår høvding, og la denne ruinhaugen være under din hånd!

Da skal han svare den dagen og si: Jeg vil ikke være sårlege. I mitt hus er det verken brød eller klær. Gjør meg ikke til høvding over folket!

For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot HERREN, til å trosse hans herlighets øyne.

Uttrykket i ansiktet deres vitner mot dem. De viser frem sin synd som Sodoma og skjuler den ikke. Ve over deres sjel! For de har pådradd seg selv ulykke.

Si til den rettferdige at det skal gå ham godt, for han skal få nyte frukten av sine gjerninger.

Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille, for det hans hender har gjort, skal bli gjengjeldt ham.

Mitt folk - barn er dets undertrykkere, og kvinner hersker over det. Mitt folk, de som leder deg, fører deg på villspor og ødelegger veien du skal gå.

HERREN står frem for å føre sak, han står for å dømme folkene.

HERREN går i rette med sitt folks eldste og dets fyrster: Det er dere som har ått opp vingården! Rovet fra de fattige er i deres hus.

Hva gir dere rett til å knuse mitt folk og male de fattiges ansikt i støvet? sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud.

HERREN sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og kokett blikk, tripper av sted med små skritt og klirrer med fothenkene sine.

Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skorpe, og HERREN skal bløtte deres nakenhet.

På den dagen skal Herren ta bort deres pråktige fotringer, pannesmykker og halvmåner.

Øredobbene, armbåndene og slørene.

Hodepyntene, fotkjedene, beltene, parfymekrukkene og amulettene.

Fingerringene og neseringene.

Festdraktene, kappene, sjålene og veskene.

Håndspeilene, de fine linlerretene, turbanene og slørene.

Da skal det være stank i stedet for vellukt, et tau i stedet for belte, skallet hode i stedet for krøller, sekkestrie i stedet for festdrakt, og brennemerke i stedet for skjonnhet.

Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

Hennes porter skal klage og sarge, og hun skal sitte avkledt på jorden.