Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp og støtter seg på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er meget sterke, men som ikke ser hen til Israels Hellige og ikke søker HERREN!

Men også han er vis og lar ulykken komme og tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot hjelpen til dem som gjør urett.

Egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når HERREN strekker ut sin hånd, skal både hjelperen snuble og den som får hjelp, falle, og de skal alle gå til grunne sammen.

For så sa HERREN til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte når en flokk hyrder kalles sammen mot den, og den ikke skremmes av deres røst eller lar seg kue av deres bråk - slik skal HERREN, hærskarenes Gud, fare ned for å stride på Sions berg og på dets høyde.

Som fugler som flyr, slik skal HERREN, hærskarenes Gud, verne Jerusalem. Han skal verne og befri, skjerme og redde.

Vend om til ham som Israels barn har gjort dypt opprør mot!

For på den dagen skal hver mann forkaste sine avgudsbilder av sølv og sine avgudsbilder av gull, som deres hender har laget til synd.

Da skal Assur falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli træarbeidere.

Hans klippe skal vike av frykt, og hans fyrster skal skjelve for banneret, sier HERREN, som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem.