Ve over plyndreren og bønn om Herrens frelse og rett
Ve deg, du som ødelegger og selv ikke er blitt ødelagt, du som handler troløst uten at noen har handlet troløst mot deg! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du selv bli ødelagt. Når du slutter å handle troløst, skal de handle troløst mot deg.
HERRE, vær oss nådig! Vi venter på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse i nodens tid!
Ved brakets lyd flykter folkene. Når du reiser deg, spredes folkeslagene.
Deres bytte skal samles som gresshopper samler seg. Som gresshoppesvermer stormer man løs på det.
HERREN er opphøyet, for han bor i det høye. Han har fylt Sion med rett og rettferdighet.
Visdom og kunnskap skal være dine tiders trygghet og styrken i din frelse. Frykten for HERREN er hans skatt.
Nød i landet; Herren reiser seg og dømmer fiendene
Se, deres tapre menn roper utenfor. Fredens sendebud gråter bittert.
Hovedveiene ligger øde, vandreren er borte. Pakten er brutt, byene er foraktet, intet menneske aktes.
Landet sørger og visner. Libanon står med skam og er hugget ned. Saron er blitt som en ødemark, og Basan og Karmel kaster av seg sitt løv.
Nå vil jeg reise meg, sier HERREN, nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg.
Dere unnfanger halm og føder strå. Deres pust er en ild som skal fortære dere.
Folkene skal bli som brent kalk, som avkuttede torner som brennes i ilden.
Alle skal erkjenne Herrens makt; de rettskafne får vern
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær, kjenn min makt!
Synderne i Sion skjelver, frykt har grepet de gudløse. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ilden? Hvem av oss kan bo ved den evige flammen?
Den som vandrer i rettferdighet og taler oppriktig, som forakter vinning ved undertrykkelse, som rister hendene fri fra bestikkelser, som lukker ørene for blodtale og lukker øynene for det onde -
han skal bo i det høye. Hans tilflukt skal være klippefestningen. Hans brød skal bli gitt ham, hans vann skal være sikkert.
Kongen i skjønnhet og et trygt, tilgitt Sion
Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet, de skal skue et vidt land.
Ditt hjerte skal tenke på redselen. Hvor er skriveren? Hvor er den som veier? Hvor er den som teller tårnene?
Du skal ikke se det frekke folket, folket med det dunkle språk du ikke kan oppfatte, med den stammende tunge du ikke forstår.
Se på Sion, vår høtidsby! Dine øyne skal se Jerusalem som en fredelig bolig, et telt som ikke skal flyttes. Dets plugger skal aldri rykkes opp, og ingen av dets tau skal slites av.
Men der skal den herlige HERREN være for oss et sted med brede elver og strømmer, der ingen roskip går og intet mektig skip seiler forbi.
For HERREN er vår dommer, HERREN er vår lovgiver, HERREN er vår konge. Han skal frelse oss.
Dine tauverk henger slapt, de holder ikke masten fast, de spenner ikke seilet. Da deles et veldig bytte. Selv de lamme tar rov.
Ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Folket som bor der, har fått tilgivelse for sin synd.