Så sier HERREN: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge meg? Og hvor er stedet for min hvile?

Alt dette har min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier HERREN. Men den jeg ser til, er den elendige, den som har en sønderbrutt ånd og som skjelver for mitt ord.

Den som slakter en okse, er som den som slår i hjel et menneske. Den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund. Den som bærer fram et matoffer, er som den som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse, er som den som velsigner en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i sine styggedommer.

Også jeg velger det som er til plage for dem, og lar det de frykter, komme over dem. For da jeg kalte, var det ingen som svarte. Da jeg talte, hørte de ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.

Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og støter dere ut for mitt navns skyld, sier: La HERREN vise sin herlighet! Men han skal vise seg til deres glede, og de skal stå til skamme.

Hør, et bråk fra byen! En røst fra tempelet! HERRENS røst som gjengjelder sine fiender!

Før hun fikk veer, fødte hun. Før smertene kom over henne, ble hun forløst med en gutt.

Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett noe slikt? Kan et land fødes på en dag? Eller kan et folk komme til verden på en gang? For knapt fikk Sion veer, før hun fødte sine barn.

Skulle jeg åpne morslivet og ikke la det føde? sier HERREN. Eller skulle jeg som lar føde, stenge det igjen? sier din Gud.

Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Juble av glede med henne, alle dere som sørger over henne!

Så dere kan die og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan drikke dypt og glede dere ved hennes rike herlighet.

For så sier HERREN: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkeslagenes herlighet som en fossende bekk. Dere skal die, dere skal bæres på armen og vugges på knærne.

Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.

Når dere ser det, skal deres hjerte glede seg, og deres ben skal spire som det grønne gress. HERRENS hånd skal bli kjent for hans tjenere, og hans vrede over hans fiender.

For se, HERREN kommer i ild, og hans vogner er som stormen, for å øse ut sin vrede i glød og sin trussel i ildsluer.

For med ild og med sitt sverd holder HERREN dom over alt kjøtt, og mange er de som HERREN slår.

De som helliger og renser seg for å gå inn i hagene etter en som står i midten, de som eter svinekjøtt og styggedom og mus, de skal få sin ende alle sammen, sier HERREN.

For jeg kjenner deres gjerninger og tanker. Tiden kommer da jeg samler alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se min herlighet.

Jeg setter et tegn blant dem og sender noen av de reddede til folkeslagene, til Tarsis, Put og Lud, bueskyterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kystland som ikke har hørt ryktet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.

De skal bringe alle deres brødre fra alle folkeslagene som en offergave til HERREN, på hester og i vogner og bærestoler, på muldyr og dromedarer, til mitt hellige berg Jerusalem, sier HERREN, likesom Israels barn bærer sin offergave i et rent kar til HERRENS hus.

Og også av dem vil jeg ta noen til prester og levitter, sier HERREN.

For likesom de nye himler og den nye jord som jeg skaper, skal bestå for mitt åsyn, sier HERREN, slik skal deres ætt og deres navn bestå.

Og det skal skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjøtt komme for å tilbe for mitt åsyn, sier HERREN.

Og de skal gå ut og se på likene av de menneskene som har gjort opprør mot meg. For deres makk skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes. De skal være til avsky for alt kjøtt.