I de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, drog Resin, Syrias konge, og Pekah, sønn av Remalja, Israels konge, opp mot Jerusalem for å angripe det, men de maktet ikke å innta det.

Da det ble meldt til Davids hus at Syria hadde slått leir i Efraim, skalv hans hjerte og folkets hjerte, slik trærne i skogen skjelver for vinden.

Da sa HERREN til Jesaja: Gå ut og møt Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, på veien til Vaskervollen.

Si til ham: Vær rolig og vær stille! Frykt ikke og mist ikke motet for disse to rykerester av branner, for Resins og Syrias brennende vrede og for Remaljas sønn.

Fordi Syria med Efraim og Remaljas sønn har lagt onde råd mot deg og sagt:

La oss dra opp mot Juda og skremme det og ta det for oss og sette Tabeals sønn til konge der -

så sier Herren HERREN: Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.

For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin. Om sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke lenger er et folk.

Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Dersom dere ikke tror, skal dere ikke bestå.

HERREN talte igjen til Akas og sa:

Be HERREN din Gud om et tegn, enten nede i det dype eller oppe i det høye!

Men Akas sa: Jeg vil ikke be, og jeg vil ikke friste HERREN.

Da sa han: Hør nå, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker? Må dere også trette min Gud?

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal kalle ham Immanuel.

Smør og honning skal han spise, inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode.

For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.

HERREN skal la dager komme over deg og ditt folk og din fars hus, dager som ikke har vært sett siden Efraim skilte seg fra Juda - Assyrias konge.

På den dagen skal HERREN plystre på fluen ved Egypts fjerneste elver og på bien i Assyrias land.

De skal komme og slå seg ned, alle sammen, i de øde dalene og i klippesprekkene og på alle tornebuskene og på alle beiteplassene.

På den dagen skal Herren barbere med en leid kniv - med Assyrias konge - hodet og håret på bena, og den skal også ta bort skjegget.

På den dagen skal en mann holde en ung ku og to småfe.

Og det skal skje at på grunn av den mengde melk de gir, skal han leve av smør. For smør og honning skal alle spise som er igjen i landet.

På den dagen skal hvert sted der det stod tusen vintrær til en verdi av tusen sølvstykker, være overgrodd av torn og tistel.

Med piler og bue skal man komme dit, for hele landet skal være fullt av torn og tistel.

Og alle de høydene som nå hakkes opp med hakke, dit skal du ikke komme av frykt for torn og tistel. De skal bare brukes til å slippe okser på og til å tråkkes ned av småfe.