Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring.

Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser,

for dere vet at når deres tro prøves, virker det utholdenhet.

Men la utholdenheten få fullføre sin gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.

Men om noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir alle rikelig og uten bebreidelse, og den skal bli gitt ham.

Men han skal be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en havsbølge som drives og kastes av vinden.

Ikke må det mennesket vente å få noe av Herren,

en mann med to sinn, ustø på alle sine veier.

La den ringe bror rose seg av sin opphøyelse,

men den rike av sin fornedrelse, for som gressets blomst skal han forgå.

For solen stiger opp med sin brennende hete og tørker gresset, og blomsten faller av, og dets skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike visne bort midt i sine gjøremål.

Salig er den mann som holder ut i prøvelse! For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker ham.

Ingen som blir fristet, må si: Jeg fristes av Gud. For Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen.

Men enhver som fristes, dras og lokkes av sin egen lyst.

Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Og når synden er fullmoden, føder den død.

Far ikke vill, mine elskede brødre!

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.

Vit dette, mine elskede brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.

For en manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

Legg derfor av all urenhet og all overflod av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.

Men vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, ellers bedrar dere dere selv.

For dersom noen er ordets hører og ikke dets gjører, ligner han en mann som betrakter sitt naturlige ansikt i et speil.

For han betrakter seg selv og går bort og glemmer straks hvordan han så ut.

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og holder fast ved den og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

Dersom noen mener seg å være gudfryktig og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg selv ubesmittet av verden.