Mine brødre, ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.

For vi snubler alle i mange ting. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.

Se, vi legger bissel i munnen på hestene for at de skal adlyde oss, og vi styrer hele deres kropp.

Se også skipene: Enda de er så store og drives av harde vinder, styres de med et lite ror dit styrmannen vil.

Slik er også tungen et lite lem, men skryter av store ting. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!

Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen er det lem blant våre lemmer som besmitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

For alle slags dyr og fugler, krypdyr og sjødyr temmes og er blitt temmet av menneskenaturen.

Men tungen kan intet menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud og Faderen, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt etter Guds bilde.

Av den samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

Gir vel en kilde fra samme oppkomme både friskt og bittert vann?

Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre fikener? Slik kan heller ingen kilde gi både salt og ferskt vann.

Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham vise sine gjerninger i god ferd med visdommens saktmodighet.

Men har dere bitter misunnelse og stridslyst i deres hjerter, da ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.

Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk.

For der det er misunnelse og stridslyst, der er det uorden og alt som er ondt.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredelig, mild, medgjørlig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.

Og rettferdighetens frukt sås i fred av dem som stifter fred.