Tørke rammer Juda: sorg, skam og naturens nød
HERRENs ord som kom til Jeremia om tørken:
Juda sørger, og dets porter sykner hen. De sitter i sorg på jorden, og Jerusalems rop stiger opp.
De fornemme sender sine tjenere etter vann. De kommer til brønnene men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, de skammer seg og er til skamme og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var intet regn i landet, skammer bøndene seg og dekker sine hoder.
Selv hinden på marken forlater sitt nyfødte kalv fordi det ikke er gress.
Og villeslet står på de nakne høydene og snapper etter vind som sjakaler. Deres øyne svikter, for det er ikke gress.
Bønn om nåde for ditt navns skyld
HERRE, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare slår seg ned for natten?
Hvorfor er du som en rådvill mann, som en helt som ikke kan frelse? Du er dog i vår midte, HERRE, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Herren avviser folket og forbyr forbønn
Så sier HERREN om dette folket: Slik elsker de å vandre; de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har HERREN ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Og HERREN sa til meg: Be ikke for dette folkets vel.
Når de faster, hører jeg ikke deres rop. Når de ofrer brennoffer og grødeoffer, tar jeg ikke imot dem. Men med sverd, hungersnød og pest vil jeg gjøre ende på dem.
Falske profeter lovet fred; dom over dem og folket
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere, men jeg vil gi dere varig fred på dette stedet.
Da sa HERREN til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. De profeterer for dere et falskt syn og spådom og tomhet og sitt eget hjertes svik.
Derfor, så sier HERREN om de profetene som profeterer i mitt navn uten at jeg har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette landet: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene omkomme.
Og det folket de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet. Ingen skal begrave dem - dem, deres hustruer, deres sønner eller døtre. For jeg vil øse deres ondskap ut over dem.
Uopphørlig klage: sverd, hungersnød og rådløs vandring
Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag uten stans! For mitt folks jomfrudatter er rammet av et stort brudd, et svært alvorlig slag.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverd! Går jeg inn i byen, se, der er de som er syke av sult! Både profet og prest drar omkring i et land de ikke kjenner.
Felles bekjennelse og bønn om barmhjertighet og regn
Har du helt forkastet Juda? Avskyr din sjel Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom, og på en tid med legedom, men se - redsel!
Vi erkjenner, HERRE, vår ugudelighet og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Forkast oss ikke, for ditt navns skyld! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss!
Finnes det blant hedningenes tomme avguder noen som kan gi regn? Eller kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, HERRE vår Gud? Vi setter vårt håp til deg, for du har gjort alt dette.