Judas inngrodde synd og dom over land og arv
Judas synd er skrevet med en jerngrifffel, med en diamantspiss. Den er risset inn på deres hjertes tavle og på deres alteres horn.
Mens deres barn husker sine altere og sine Asjera-stolper ved de grønne trærne på de høye haugene.
Mitt fjell på sletten! Ditt gods og alle dine skatter gir jeg til plyndring, dine offerhauger til straff for synden i hele ditt land.
Og du selv skal gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som skal brenne for evig.
Forbannet tillit til mennesker, velsignet tillit til HERREN
Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjød til sin arm og vender sitt hjerte bort fra HERREN.
Han skal bli som en busk i ørkenen og ikke se når det gode kommer. Han skal bo på tørre steder i ødemarken, i et saltland der ingen bor.
Velsignet er den mann som stoler på HERREN, og hvis håp HERREN er.
Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, for dets blad er grønt. I tørkeåret har det ingen bekymring og slutter ikke å bære frukt.
Hjertets svik, Guds prøving og rikdom uten rett
Hjertet er svikefullt fremfor alt annet og uhelbredelig ondt. Hvem kan forstå det?
Jeg, HERREN, ransaker hjertet og prøver nyrene, for å gi enhver etter hans ferd og etter frukten av hans gjerninger.
Som en rapphøne som ruger over egg den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom med urett. Midt i livet skal den forlate ham, og ved sin ende skal han stå som en dåre.
HERREN, Israels håp; profetens bønn om helbredelse og vern
En herlig trone, opphøyet fra begynnelsen, er stedet for vår helligdom.
HERRE, du Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra meg, skal skrives i støvet, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
Leg meg, HERRE, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.
Se, de sier til meg: Hvor er HERRENs ord? La det komme nå!
Jeg har ikke dratt meg unna fra å være hyrde i ditt følge, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det. Det som gikk over mine lepper, var rett for ditt åsyn.
Vær ikke en skrekk for meg! Du er min tilflukt på ulykkens dag.
La mine forfølgere bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme! La dem forferdes, men la ikke meg forferdes! Bring ulykkens dag over dem, og knus dem med dobbelt knusing!
Bud ved portene: hold sabbaten; folkets sta ulydighet
Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i folkeporten, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
Si til dem: Hør HERRENs ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene!
Så sier HERREN: Ta dere i akt og bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter!
Bær heller ingen byrde ut av deres hus på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid! Hellighold sabbatsdagen, slik jeg befalte deres fedre.
Men de adlød ikke og bøyde ikke sitt øre. De gjorde sin nakke stiv og ville ikke høre og ikke ta imot tukt.
Velsignelse ved sabbaten, eller ild over Jerusalems porter
Men om dere nøye vil høre på meg, sier HERREN, og ikke bære noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holde sabbatsdagen hellig og ikke gjøre noe arbeid på den,
da skal det gjennom denne byens porter komme konger og fyrster som sitter på Davids trone, og som kjører i vogner og rir på hester, de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere. Og denne byen skal bestå for evig.
Og de skal komme fra Judas byer og fra Jerusalems omegn, fra Benjamins land og fra lavlandet, fra fjellene og fra Negev og bringe brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse og takkoffer til HERRENs hus.
Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og ikke bærer byrder inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems borger og ikke slokkes.