1

HERRENs ord kom til meg og sa:

2

Gå og rop for Jerusalems ører og si: Så sier HERREN: Jeg husker din troskap i din ungdom, din kjærlighet da du var brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var tilsådd.

3

Israel var helliget HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som fortærte ham, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier HERREN.

4

Hør HERRENs ord, Jakobs hus og alle Israels slekter!

5

Så sier HERREN: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de gikk bort fra meg og fulgte tomhet og ble tomme selv?

6

De sa ikke: Hvor er HERREN som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ødemarker og groper, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann dro gjennom og hvor intet menneske bodde?

7

Jeg førte dere inn i et fruktbart land for å ete dets frukt og dets gode gaver. Men da dere kom inn, vanhelliget dere mitt land og gjorde min arv til en styggedom.

8

Prestene sa ikke: Hvor er HERREN? De som forvaltet loven, kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.

9

Derfor vil jeg ennå føre sak mot dere, sier HERREN, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.

10

Dra over til Kittims kyster og se, send bud til Kedar og gi nøye akt, og se om noe slikt har hendt.

11

Har noe folkeslag byttet sine guder? Og de er ikke engang guder! Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.

12

Forferdes over dette, dere himler, og skjelv av gru, sier HERREN.

13

For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

14

Er Israel en trell? Er han en husslave? Hvorfor er han blitt til rov?

15

Unge løver brøler mot ham og lar sin røst lyde, og de gjør hans land til ørken. Hans byer er brent ned og uten innbyggere.

16

Også Nofs og Tahpanhes' barn har knust din isse.

17

Har du ikke selv påført deg dette, ved at du forlot HERREN din Gud da han ledet deg på veien?

18

Og nå, hva har du med Egypts vei å gjøre, å drikke Sihors vann? Eller hva har du med Assyrias vei å gjøre, å drikke elvens vann?

19

Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal straffe deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt HERREN din Gud, og at frykten for meg ikke er i deg, sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud.

20

For i fordums tid brøt jeg ditt åk og slet dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene! Men på hver høy haug og under hvert grønt tre la du deg ned som en skjøge.

21

Jeg plantet deg som et edelt vintre, en helt ekte plante. Hvordan har du da forvandlet deg til ville skudd av et fremmed vintre for meg?

22

For om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld likevel merket for mitt åsyn, sier Herren Gud.

23

Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter bålene? Se på din ferd i dalen, erkjenn hva du har gjort, du raske kamelhoppe som løper hit og dit!

24

Et villesel, vant til ørkenen, som snapper etter vind i sin lyst! Hvem kan holde det tilbake i dens brunst? Alle som søker henne, trenger ikke bli trette; i hennes måned finner de henne.

25

Vokt din fot så du ikke går barbeint, og din strupe mot tørst! Men du sa: Det er håpløst! Nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.

26

Som en tyv skammer seg når han blir grepet, slik skammer Israels hus seg - de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.

27

De sier til et trestykke: Du er min far! Og til en stein: Du har født meg! For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

28

Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg, om de kan frelse deg i din nøds tid! For like mange som dine byer er dine guder, Juda.

29

Hvorfor fører dere sak mot meg? Dere har alle falt fra meg, sier HERREN.

30

Forgjeves har jeg slått deres barn; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd fortærte deres profeter som en ødeleggende løve.

31

Dere av denne slekt, gi akt på HERRENs ord! Har jeg vært en ørken for Israel? Et mørkets land? Hvorfor sier da mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke mer til deg?

32

Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin prydelse? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.

33

Hvor vel du legger opp din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde dine veier.

34

Også på dine kjolefolder finnes blod av uskyldige fattige. Du fant dem ikke ved innbrudd, men ved alt dette.

35

Likevel sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har sikkert vendt seg fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

36

Hvorfor løper du så ivrig omkring for å skifte vei? Også av Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme av Assyria.

37

Også derfra skal du gå bort med hendene over hodet, for HERREN har forkastet dem du stoler på, og du skal ikke ha fremgang med dem.