Pasjhur angriper Jeremia; nytt navn og dom over Juda og ham
Da Pasjhur, sønn av Immer, presten som var øverste tilsynsmann i HERRENs hus, hørte at Jeremia profeterte disse tingene,
slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i blokken som var i den øvre Benjaminporten ved HERRENs hus.
Dagen etter tok Pasjhur Jeremia ut av blokken. Da sa Jeremia til ham: HERREN har ikke kalt deg Pasjhur, men Magor-Missabib.
For så sier HERREN: Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i Babylons konges hånd, og han skal føre dem bort til Babel og slå dem med sverdet.
Jeg vil også overgi hele denne byens rikdom og alt dens arbeid og alle dens kostbarheter, og alle Judas kongers skatter vil jeg gi i fiendenes hånd, og de skal plyndre dem og ta dem og føre dem til Babel.
Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babel og dø der og bli begravet der, du og alle dine venner, som du har profetert løgn for.
Profetens klage: tvunget til å tale, møtt av spott og trusler
HERRE, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og fikk overtaket. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
For hver gang jeg taler, må jeg rope, jeg roper om vold og ødeleggelse. For HERRENs ord er blitt meg til hån og spott hele dagen.
Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham mer og ikke lenger tale i hans navn. Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg ble trett av å holde det tilbake og maktet det ikke.
For jeg hørte manges baktalelse, redsel fra alle kanter. Meld ham! La oss melde ham! sa de. Alle mine fortrolige venner lurte på om jeg ville falle: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få overtaket og ta vår hevn over ham.
Tillit til Herren som mektig forsvarer, bønn og lovsang
Men HERREN er med meg som en veldig helt. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal bli storlig til skamme, for de skal ikke lykkes. Deres evige vanære skal aldri bli glemt.
Men du, HERRE, hærskarenes Gud, som prøver den rettferdige og ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
Syng for HERREN, lovpris HERREN! For han har fridd den fattiges sjel fra ondskapsfulle hender.
Forbannelse over fødselsdagen og desperat spørsmål om livets byrde
Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet!
Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad.
La den mannen bli som de byene HERREN styrtet uten å angre! La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,
fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha blitt min grav og hennes livmor for alltid svanger.
Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, så mine dager ender i skam?