Deretter åpnet Job sin munn og forbannet sin dag.

Job tok til orde og sa:

Matte den dagen ga til grunne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: Et guttebarn er unnfanget!

Matte den dagen bli mørke! Matte Gud i det høye ikke akte på den, og matte intet lys skinne over den!

Matte mørke og dødsskygge kreve den tilbake, matte en sky hvile over den, og matte dagens formørkelse gjøre den fryktelig!

Den natten - matte dypt mørke gripe den! Matte den ikke føle seg knyttet til årets dager, matte den ikke komme med i månedenes tall!

Se, matte den natten være øde, matte ingen gledessang trenge inn i den!

Matte de som forbanner dager, forbanne den, de som er rede til å vekke Leviatan!

Matte dens skumringsstjerner formørkes! Matte den vente på lys uten at det kommer, og aldri se morgenrodens øyebryn!

Fordi den ikke lukket min mors livs dører og skjulte lidelsen for mine øyne.

Hvorfor døde jeg ikke i morslivet? Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av morsliv?

Hvorfor tok knær imot meg? Og hvorfor bryster, så jeg kunne die?

For da ville jeg nå ha ligget stille og vært i ro, jeg ville ha sovet - da hadde jeg hatt hvile,

sammen med konger og jordens rådgivere, som bygde seg ødemarker,

eller med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv.

Eller som et skjult ufødsel hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.

Der holder de ugudelige opp med å rase, og der hviler de utmattede.

Der har fangene ro sammen; de hører ikke slavedriverens røst.

Liten og stor er der, og trælen er fri fra sin herre.

Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,

som lengter etter døden uten at den kommer, og graver etter den mer enn etter skjulte skatter,

som fryder seg med jubel og gleder seg når de finner graven?

Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har stengt inne?

For mitt sukk kommer for mitt brød, og mine klagerop strømmet ut som vann.

For det jeg fryktet mest, har kommet over meg, og det jeg var redd for, har rammet meg.

Jeg hadde ingen ro, ingen hvile, ingen fred - uro kom.