Vet du tiden når fjellgeitene foder? Gir du akt når hindene kalver?

Kan du telle månedene de går drektige? Vet du tiden når de foder?

De bøyer seg ned, de bringer sine unger til verden, de kaster av seg sine fødselsveer.

Deres unger blir sterke, de vokser opp på marken; de går ut og kommer ikke tilbake til dem.

Hvem har sendt villeselet fritt ut? Og hvem har løst det ville eselets bånd?

Ødemarken har jeg gjort til dets hjem og saltsletten til dets bolig.

Det ler av byens larm og hører ikke driverens rop.

Fjellenes vidder er dets beitemark, og det søker etter alt som er grønt.

Vil villoksen villig tjene deg, eller overnatte ved din krybbe?

Kan du binde villoksen med rep i furen, eller vil den harve dalene etter deg?

Vil du stole på den fordi dens kraft er stor, eller overlate ditt arbeid til den?

Kan du tro at den bringer din sæd hjem og samler den til din treskeplass?

Strutsens vinger vipper glad, men er det storkens vinger og fjær?

For den legger sine egg på jorden og varmer dem i støvet,

og glemmer at en fot kan knuse dem, eller at et vilt dyr kan trå på dem.

Den er hard mot sine unger, som om de ikke var dens; dens strev er forgjeves, uten frykt.

For Gud har nektet den visdom og ikke gitt den forstand.

Men når den reiser seg i full fart, ler den av hesten og dens rytter.

Har du gitt hesten dens styrke? Har du kledd dens hals med bølgende man?

Kan du la den springe som en gresshoppe? Dens kraftige fnysen er fryktinngytende.

Den skraper i dalen og fryder seg i sin kraft; den drar ut mot de væpnede.

Den ler av frykten og gruer ikke; den vender ikke om for sverdet.

Koggeret rasler mot den, det blinkende spydet og skjoldet.

Med brus og raseri sluker den grunnen, og den tror ikke det er lyden av trompeten.

Ved hvert trompetstøt sier den: Ha, ha! Den lukter kampen langveis fra, høvdingenes torden og krigsropet.

Flyr hauken ved din visdom og brer sine vinger mot sør?

Er det på din befaling at ørnen svinger seg opp og bygger sitt rede i det høye?

Den bor på klippen og overnatter der, på klippens tind og på dens festning.

Derfra speider den etter bytte; dens øyne ser det langveis fra.

Dens unger suger blod; og der de slagne ligger, der er den.