Innledning: Herrens ord til Joel, sønn av Petuel
HERRENS ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
Enestående plage: gresshopper som invaderer og ødelegger landet
Hør dette, dere eldste, og lytt, alle dere som bor i landet! Har noe slikt hendt i deres dager, eller i deres fedres dager?
Fortell om det til deres barn, og la deres barn fortelle sine barn, og deres barn til ennå en slekt.
Det gnageren lot igjen, spiste gresshoppen opp. Det gresshoppen lot igjen, spiste larvene opp. Det larvene lot igjen, spiste engspretterne opp.
Våkn opp, dere drukkenbolter, og gråt! Hyl, alle dere som drikker vin, over mosten, for den er revet bort fra deres munn.
For et folk har dratt opp mot mitt land, sterkt og uten tall. Dets tenner er løvens tenner, og det har en løvinnens hoggtenner.
Det har lagt min vinstokk øde og flekket barken av mitt fikentre. Det har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
Allmenn klage: vin, korn og gledens kilder tørker inn
Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom!
Griseofferet og drikkofferet er avskaret fra HERRENS hus. Prestene, HERRENS tjenere, sørger.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen svikter.
Blygs, dere bonder! Hyl, dere vindyrkere, over hveten og bygget, for høsten på marken er gått tapt.
Vinstokken er tørket inn og fikentreet visner. Granatepletreet, palmen og epletreet - alle markens trær er visnet. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Prester og folk kalles til faste og nødrop til Herren
Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, ligg natten over i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For griseofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
Hellige en faste, utrop en høytidssamling! Samle de eldste og alle landets innbyggere til HERRENS, deres Guds hus, og rop til HERREN!
Herrens dag nærmer seg: ødeleggelse, tørke og bønn om hjelp
Akk for den dagen! For HERRENS dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige skal den komme.
Er ikke maten borttatt for våre øyne, og gleden og fryden fra vår Guds hus?
Sædekornet skrumper inn under jordklumpene, forrådshusene ligger øde, låvene er revet ned, for kornet er tørket inn.
Hvor dyrene stønner! Buskapen vandrer forvirret, for de har ingen beitemark. Også saueflokken lider.
Til deg, HERRE, roper jeg! For ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har brent alle markens trær.
Også markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket ut, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.