Den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen var tatt bort fra graven.

Hun lop da av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.

De lop begge sammen, og den andre disippelen lop fortere enn Peter og kom først til graven.

Han bøyde seg ned og så linklutene ligge der, men han gikk ikke inn.

Så kom Simon Peter etter ham og gikk inn i graven. Han så linklutene ligge der.

Og svettekluten som hadde vært over hans hode, lå ikke sammen med linklutene, men sammenrullet på et sted for seg selv.

Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde.

For de forstod ennå ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

Disiplene gikk da hjem til seg igjen.

Men Maria stod utenfor ved graven og grått. Mens hun grått, bøyde hun seg ned og så inn i graven.

Da så hun to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved fottene.

De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Hun trodde det var hagemannen og sier til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham.

Jesus sier til henne: Maria! Hun snudde seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester.

Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke faret opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.

Maria Magdalena kommer og forteller disiplene at hun har sett Herren, og at han har sagt dette til henne.

Da det var blitt kveld den dagen, den første dag i uken, og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jodene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere!

Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade da de så Herren.

Jesus sa da til dem igjen: Fred være med dere! Liksom Faderen har sendt meg, sender også jeg dere.

Og da han hadde sagt dette, åndte han på dem og sier til dem: Ta imot Den hellige ånd!

Dersom dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, er de fastholdt.

Men Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og legge min finger i naglemerket og stikke min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.

Åtte dager etter var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var stengt, og stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere!

Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit og se mine hender. Og rekk din hånd hit og stikk den i min side. Og vær ikke vantro, men troende!

Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, har du trodd. Salige er de som ikke har sett og likevel har trodd.

Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken.

Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.