Da Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

- skjønt det ikke var Jesus selv som døpte, men hans disipler -

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Han måtte da reise gjennom Samaria.

Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar, nær det jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus var trett av vandringen og satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

For disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.

Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? For jøder har ikke omgang med samaritanere.

Jesus svarte henne: Hadde du kjent Guds gave, og visst hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke! - da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.

Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?

Du er vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og hans sønner og hans fe?

Jesus svarte henne: Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste. Det vannet jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram til evig liv.

Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke tørster og ikke trenger å komme hit for å hente vann.

Jesus sier til henne: Gå og hent din mann og kom hit!

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du sa rett da du sa: Jeg har ingen mann.

For fem menn har du hatt, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.

Jesus sier til henne: Kvinne, tro meg, den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem.

Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen søker.

Gud er Ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.

Jesus sier til henne: Det er jeg, den som taler til deg.

I det samme kom disiplene hans. De undret seg over at han snakket med en kvinne, men ingen sa: Hva vil du? eller: Hvorfor snakker du med henne?

Kvinnen lot da vannkrukken sin stå, gikk inn i byen og sa til folkene:

Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Kristus?

De gikk da ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis!

Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om.

Da sa disiplene seg imellom: Har noen brakt ham noe å ete?

Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

Sier ikke dere: Ennå er det fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft øynene og se markene, de er allerede hvite til høst!

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.

For her gjelder det ordet: En sår og en annen høster.

Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.

Mange av samaritanerne i den byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord, da hun vitnet: Han fortalte meg alt det jeg har gjort.

Da samaritanerne kom til ham, ba de ham bli hos dem. Og han ble der to dager.

Og mange flere kom til tro på grunn av hans eget ord.

Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han i sannhet er Kristus, verdens Frelser.

Etter to dager dro han derfra og til Galilea.

For Jesus vitnet selv at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden. De hadde selv også vært der på høytiden.

Han kom da igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vannet til vin. Og det var en kongens mann som hadde en syk sønn i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han lå for døden.

Da sa Jesus til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!

Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

Mens han ennå var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og fortalte ham at gutten hans levde.

Han spurte dem da om timen da det hadde begynt å bli bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.

Da skjønte faren at det var i den samme timen Jesus hadde sagt til ham: Din sønn lever. Og han trodde, han selv og hele hans hus.

Dette var igjen det andre tegnet Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.