Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, det vil si Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de tegnene han gjorde på de syke.

Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, var nær.

Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?

Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte ham: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.

En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?

Jesus sa: La folket sette seg ned. Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

Jesus tok brødene, og da han hadde takket, delte han ut til disiplene, og disiplene til dem som satt der. Like ens av fiskene, så mye de ville ha.

Da de var mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.

De samlet da sammen og fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist.

Da folkene så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.

Da Jesus merket at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake til fjellet, han alene.

Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

Sjøen ble opprørt av en sterk vind som blåste.

Da de hadde rodd omkring fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

Men han sier til dem: Det er meg. Frykt ikke!

Da ville de gjerne ta ham om bord i båten. Og straks var båten ved land dit de skulle.

Dagen etter la folkemengden som sto på den andre siden av sjøen, merke til at det ikke hadde vært mer enn en båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.

Men det kom andre båter fra Tiberias nær det stedet der de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket.

Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de selv om bord i båtene og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Gud Fader satt sitt segl.

De sa da til ham: Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning, at dere tror på ham som Gud har sendt.

De sa da til ham: Hva slags tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.

Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

Men jeg sa dere at dere har sett meg og likevel ikke tror.

Alle de som Faderen gir meg, skal komme til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Og dette er viljen til Faderen som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den siste dag.

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Jødene knurret da mot ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, han som vi kjenner far og mor til? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke slik at noen har sett Faderen. Bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at den som spiser av det, ikke skal dø.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg gir for verdens liv.

Jødene stred da med hverandre og sa: Hvordan kan han gi oss sitt kjøtt å spise?

Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dersom dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som det fedrene deres spiste, de som åt manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.

Dette sa han da han lærte i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene hans sa da de hørte dette: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?

Da Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: Er dette til anstøt for dere?

Hva da om dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Det er Ånden som gjør levende, kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.

Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.

Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Da sa Jesus til de tolv: Vil også dere gå bort?

Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.

Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.

Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, han som var en av de tolv.