Men Jesus gikk til Oljeberget.

Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og alt folket kom til ham. Han satte seg ned og lærte dem.

Da førte de skriftlærde og fariseerne en kvinne til ham som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne frem midt iblant dem

og sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

I loven har Moses befalt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren, som om han ikke hørte dem.

Men da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, la ham først kaste en stein på henne.

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.

Da de hørte dette, og ble overbevist av sin egen samvittighet, gikk de ut en etter en, fra de eldste til de yngste. Og Jesus ble igjen alene, med kvinnen stående der midt iblant dem.

Da Jesus reiste seg opp og ikke så noen andre enn kvinnen, sa han til henne: Kvinne, hvor er de som anklaget deg? Har ingen fordømt deg?

Hun sa: Ingen, Herre. Da sa Jesus til henne: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.

Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.

Jesus svarte og sa til dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.

Dere dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.

Men selv om jeg dommer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som har sendt meg.

Det står også skrevet i deres lov at to menneskers vitnesbyrd er gyldig.

Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg.

Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

Disse ordene talte Jesus ved skattkammeret, da han underviste i tempelet. Og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Da sa Jesus igjen til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synder. Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Da sa jødene: Vil han ta sitt eget liv? For han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Og han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

Da sa de til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettopp det jeg har sagt dere fra begynnelsen.

Jeg har mye å si og dømme om dere. Men han som har sendt meg, er sannferdig, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.

De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus til dem: Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler dette slik min Far har lært meg.

Og han som har sendt meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.

Da han sa dette, var det mange som trodde på ham.

Da sa Jesus til de jødene som hadde trodd på ham: Dersom dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere frie.

De svarte ham: Vi er Abrahams ættlinger og har aldri vært treller under noen. Hvordan kan du si at vi skal bli frie?

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.

Trellen blir ikke i huset for alltid, men Sonnen blir der for alltid.

Dersom Sønnen gjør dere frie, da blir dere virkelig frie.

Jeg vet at dere er Abrahams ættlinger. Men dere søker å drepe meg fordi mitt ord ikke får rom i dere.

Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.

De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, da ville dere gjort Abrahams gjerninger.

Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud. Slikt gjorde ikke Abraham.

Dere gjør deres fars gjerninger. Da sa de til ham: Vi er ikke født i hor. Vi har en far, og det er Gud.

Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, da ville dere elske meg, for jeg er utgått fra Gud og er kommet fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.

Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far begjærer. Han var en morder fra begynnelsen og stod ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg sier dere sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og dersom jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Da svarte jødene og sa til ham: Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd?

Jesus svarte: Jeg har ikke en ond ånd. Men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den og som dommer.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.

Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham er død, og profetene likedan, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden.

Er du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde. Hvem gjør du deg selv til?

Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Likevel har dere ikke kjent ham. Men jeg kjenner ham. Og om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.

Abraham, deres far, frydet seg over å se min dag. Og han så den og gledet seg.

Da sa jødene til ham: Du er enna ikke femti år gammel, og du har sett Abraham?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: For Abraham ble til, er jeg.

Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, midt gjennom dem, og slik gikk han forbi.