Josva var nå gammel og langt oppe i årene. HERREN sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, og det er ennå svært mye land igjen å innta.

Dette er det landet som ennå er igjen: alle filisternes områder og hele Gesjur,

fra Sihor, som er øst for Egypt, til Ekrons grense mot nord, som regnes til kanaaneerne: de fem filistriske byførstene over Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron, og avittene.

Fra sør, hele kanaaneernes land, og Me'ara som tilhører sidonierne, til Afek, til amorittenes grense.

Og giblittenes land og hele Libanon mot soloppgangen, fra Ba'al-Gad under Hermonfjellet til inngangen til Hamat.

Alle innbyggerne i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonierne, dem vil jeg drive ut for Israels barn. Du skal bare fordele det ved loddkasting til arv for Israel, slik jeg har befalt deg.

Del nå dette landet som arv til de ni stammene og halvparten av Manasses stamme.

Sammen med dem hadde rubenittene og gadittene mottatt sin arv, som Moses ga dem på den andre siden av Jordan mot øst, slik Moses, HERRENS tjener, ga dem:

fra Aroer ved bredden av Arnon-elven og byen midt i dalen, og hele Medebas slette til Dibon,

og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, til grensen mot Ammons barn,

og Gilead og gesjurittenes og ma'akatittenes område, og hele Hermonfjellet og hele Basan til Salka,

hele riket til Og i Basan, som regjerte i Asjtarot og Edre'i, og som var igjen av de siste kjempene. Moses slo dem og drev dem ut.

Men Israels barn drev ikke ut gesjurittene og ma'akatittene, og gesjurittene og ma'akatittene bor midt iblant Israel den dag i dag.

Bare til Levi stamme ga han ingen arv. HERRENS, Israels Guds, ildoffer er deres arv, slik han sa til dem.

Moses ga Rubens barns stamme arv etter deres slekter.

Deres område var fra Aroer ved bredden av Arnon-elven og byen midt i dalen, og hele sletten ved Medeba,

Hesjbon og alle byene på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon,

og Jahsa og Kedemot og Mefa'at,

og Kirjatajim og Sibma og Seret-Hasjahar på fjellet i dalen,

og Bet-Peor og Pisgas skråninger og Bet-Jesjimot,

og alle byene på sletten og hele riket til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, som Moses slo sammen med midjanittenes fyrster: Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Sihons vasaller, som bodde i landet.

Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, drepte Israels barn med sverdet blant dem som ble slått.

Rubens barns grense var Jordan og dens bredder. Dette var Rubens barns arv etter deres slekter, byene og deres landsbyer.

Moses ga Gads stamme, Gads barn, arv etter deres slekter.

Deres område var Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av Ammons barns land til Aroer, som ligger overfor Rabba,

og fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim, og fra Mahana'im til Debirs grense,

og i dalen Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, kongen i Hesjbon, med Jordan som grense, til enden av Kinneret-sjøen på østsiden av Jordan.

Dette er Gads barns arv etter deres slekter, byene og deres landsbyer.

Moses ga halvparten av Manasses stamme arv. For halvparten av Manasses barns stamme etter deres slekter var dette eiendom:

Deres område var fra Mahana'im, hele Basan, hele riket til Og, kongen i Basan, og alle Ja'irs tettsteder i Basan, seksti byer.

Halvparten av Gilead og Asjtarot og Edre'i, byer i Ogs rike i Basan, ble gitt til Makirs barn, Manasses sønn, til halvparten av Makirs barn etter deres slekter.

Dette er det som Moses fordelte som arv på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan ved Jeriko, mot øst.

Men til Levi stamme ga Moses ingen arv. HERREN, Israels Gud, var deres arv, slik han sa til dem.