Hele Israels barns menighet samlet seg i Sjilo og reiste møteteltet der. Landet var lagt under dem.

Det var ennå sju stammer igjen blant Israels barn som ikke hadde fått sin arv.

Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå inn og ta i eie det landet som HERREN, deres fedres Gud, har gitt dere?

Velg ut tre menn fra hver stamme, og jeg vil sende dem ut. De skal dra gjennom landet og beskrive det etter arven til stammene, og så komme tilbake til meg.

De skal dele det i sju deler. Juda skal bli i sitt område mot sør, og Josefs hus skal bli i sitt område mot nord.

Dere skal beskrive landet i sju deler og bringe beskrivelsen hit til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her for HERRENS, vår Guds, åsyn.

Men levittene har ingen del blant dere, for HERRENS prestedømme er deres arv. Og Gad og Ruben og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv på den andre siden av Jordan mot øst, som Moses, HERRENS tjener, ga dem.

Mennene stod opp og gikk av sted. Josva påla dem som gikk for å beskrive landet, og sa: Gå og vandre gjennom landet og beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her for HERRENS åsyn i Sjilo.

Mennene gikk og dro gjennom landet og beskrev det by for by i sju deler i en bok, og kom tilbake til Josva i leiren ved Sjilo.

Josva kastet lodd for dem i Sjilo for HERRENS åsyn, og der fordelte Josva landet til Israels barn etter deres delinger.

Loddet for Benjamins barns stamme kom opp etter deres slekter. Grensen for deres lodd falt mellom Judas barn og Josefs barn.

Deres grense på nordsiden gikk fra Jordan. Grensen gikk opp til siden av Jeriko mot nord og opp gjennom fjellene vestover og endte ved Bet-Avens ørken.

Derfra gikk grensen over til Lus, til sydsiden av Lus, det er Betel. Grensen gikk ned til Atarot-Addar ved fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon.

Grensen ble trukket derfra og bøyde på vestsiden mot sør, fra fjellet som ligger overfor Bet-Horon mot sør, og den endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhører Judas barn. Dette var vestsiden.

Sydsiden gikk fra enden av Kirjat-Jearim. Grensen gikk ut mot vest og ut til Neftoah-vannets kilde.

Grensen gikk ned til enden av fjellet overfor Hinnoms sønns dal, som er i Refa'im-dalen mot nord, og gikk ned til Hinnomsdalen, til sydsiden av Jebus, og gikk ned til En-Rogel.

Den ble trukket fra nord og gikk ut til En-Sjemesj og ut mot Gelilot, som ligger overfor Adummim-skrenten, og gikk ned til Bohans, Rubens sønns, stein.

Den gikk over til siden overfor Araba mot nord og gikk ned til Araba.

Grensen gikk over til nordsiden av Bet-Hogla og endte ved den nordre bukten av Salthavet, ved Jordans søndre ende. Dette var sydgrensen.

Jordan var grensen på østsiden. Dette var Benjamins barns arv med dens grenser rundt omkring, etter deres slekter.

Byene for Benjamins barns stamme etter deres slekter var: Jeriko og Bet-Hogla og Kesis-dalen,

og Bet-Araba og Semara'im og Betel,

og Avvim og Para og Ofra,

og Kefar-Ha'ammonai og Ofni og Geba. Tolv byer med sine landsbyer.

Gibeon og Rama og Be'erot,

og Mispe og Kefira og Mosa,

og Rekem og Jirpe'el og Tarala,

og Sela, Elef og Jebus, det er Jerusalem, Gibat og Kirjat. Fjorten byer med sine landsbyer. Dette er Benjamins barns arv etter deres slekter.