Kongene i Kanaan mister motet etter at Herren tørket opp Jordan
Da alle amorittkongene på vestsiden av Jordan og alle kanaanittenes konger ved havet hørte at HERREN hadde tørket opp Jordans vann foran Israels barn til vi var kommet over, da smeltet deres hjerter, og det var ikke lenger mot i dem på grunn av Israels barn.
Omskjærelsen gjenopptas i Gilgal og Egypts vanære rulles bort
På den tiden sa HERREN til Josva: Lag deg skarpe kniver og omskjær Israels barn på nytt, for andre gang.
Da laget Josva seg skarpe kniver og omskar Israels barn ved Forhudshaugen.
Og dette er grunnen til at Josva omskar dem: Alt folket som dro ut av Egypt, alle menn av stridsdyktig alder, døde i ørkenen på veien etter at de dro ut av Egypt.
For alt folket som dro ut, var omskåret. Men alt folket som var født i ørkenen på veien etter utferden fra Egypt, dem hadde de ikke omskåret.
For Israels barn vandret i førti år i ørkenen, til hele folket av stridsdyktige menn som dro ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lydt HERRENS røst. HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se det landet som HERREN hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter av melk og honning.
Og deres barn, som han reiste opp i deres sted, dem omskar Josva. For de var uomskårne, fordi de ikke hadde blitt omskåret underveis.
Da hele folket var ferdig omskåret, ble de i sine plasser i leiren til de var leget.
Og HERREN sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere Egypts vanære. Derfor ble dette stedet kalt Gilgal til denne dag.
Påske feires i Gilgal; mannaen opphører når de spiser av landet
Israels barn slo leir i Gilgal og holdt påske den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på Jerikos sletter.
Og de spiste av landets grøde dagen etter påske, usyret brød og ristet korn, på denne samme dag.
Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde. Israels barn hadde ikke lenger manna, men de spiste av frukten i Kanaans land det året.
Herrens hærfører åpenbarer seg for Josva ved Jeriko
Da Josva var ved Jeriko, løftet han sine øyne og så, og se, det stod en mann foran ham med et draget sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
Han svarte: Nei, men som hærfører for HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og sa til ham: Hva har min herre å si til sin tjener?
Hærføreren for HERRENS hær sa til Josva: Ta din sko av foten, for det stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.