Da sa Efraims menn til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte på oss da du drog ut for å stride mot midianittene? Og de kranglet heftig med ham.

Og han sa til dem: Hva har vel jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims ettersanking bedre enn Abiesers hele vinhøst?

I deres hånd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb. Og hva var jeg i stand til å gjøre sammenlignet med dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.

Og Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men forfølgende.

Og han sa til mennene i Sukkot: Gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, Midians konger.

Og fyrstene i Sukkot sa: Er Sebahs og Salmunnas hender allerede i din hånd, at vi skulle gi brød til din hær?

Og Gideon sa: Vel, når HERREN gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg piske deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.

Og han drog opp derfra til Penuel og talte til dem på samme måte. Og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.

Og han sa også til mennene i Penuel: Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.

Sebah og Salmunna var i Karkor med sin hær, omkring femten tusen mann, alt som var igjen av alle østens barns hær. For det var falt hundre og tjue tusen mann som drog sverd.

Og Gideon drog opp ad veien der teltfolket bor, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for hæren følte seg trygg.

Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to Midian-kongene, Sebah og Salmunna, til fange og spredte hele hæren.

Og Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra slaget før solen gikk opp.

Og han fanget en ung mann av Sukkots menn og spurte ham ut. Og han skrev opp for ham Sukkots fyrster og eldste, syttisyv menn.

Og han kom til Sukkots menn og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånet meg med og sa: Er Sebahs og Salmunnas hender allerede i din hånd, at vi skulle gi brød til dine utmattede menn?

Og han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og med dem tuktet han Sukkots menn.

Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte byens menn.

Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: De var som deg, hver av dem lignet en kongesønn.

Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant HERREN lever, hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.

Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men gutten drog ikke sitt sverd, for han var redd, for han var ennå en gutt.

Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg og fall over oss selv, for som mannen er, så er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna og tok prydene som hang om kamelenes halser.

Da sa Israels menn til Gideon: Vær hersker over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.

Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og heller ikke min sønn skal herske over dere. HERREN skal herske over dere.

Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om en ting: at dere gir meg hver mann en ring av sitt bytte. For de hadde gullringer, ettersom de var ismaelitter.

Og de svarte: Vi gir dem gjerne. Og de bredte ut et klesplagg, og hver mann kastet en ring av sitt bytte på det.

Og vekten av gullringene som han ba om, var tusen og syv hundre sekel gull, foruten prydene og kjedene og purpurklærne som Midians konger hadde båret, og foruten kjedene som hang om kamelenes halser.

Og Gideon laget en efod av det og stilte den opp i sin by, i Ofra. Og hele Israel drev hor etter den der. Og den ble en snare for Gideon og hans hus.

Slik ble Midian kuet for Israels barn, og de løftet ikke sitt hode mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

Og Jerubbaal, Joasjs sønn, gikk og bodde i sitt eget hus.

Og Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend, for han hadde mange hustruer.

Og hans medhustru, som var i Sikem, fødte ham også en sønn, og han kalte ham Abimelek.

Og Gideon, Joasjs sønn, døde i en god alderdom og ble begravet i sin far Joasjs grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt.

Og straks Gideon var død, vendte Israels barn om igjen og drev hor etter Ba'alene og gjorde Ba'al-Berit til sin gud.

Og Israels barn husket ikke på HERREN sin Gud, som hadde fridd dem fra alle deres fienders hånd rundt omkring.

Og de viste ikke godhet mot Jerubbaals, det er Gideons, hus, etter alt det gode han hadde gjort for Israel.