Og HERREN talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner at de skal holde seg borte fra Israels barns hellige gaver, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn i det de helliger for meg. Jeg er HERREN.

Si til dem: Enhver av alle deres etterkommere gjennom slektene som nærmer seg de hellige gaver som Israels barn helliger for HERREN, mens hans urenhet er på ham, den personen skal utryddes fra mitt åsyn. Jeg er HERREN.

Enhver av Arons etterkommere som er spedalsk eller har flod, skal ikke ete av de hellige gaver før han er ren. Og den som rører noe som er blitt urent ved en død, eller en mann som har hatt sædutløsning,

eller den som rører noe kryp som gjør ham uren, eller et menneske som gjør ham uren, uansett hva slags urenhet det er –

den som rører noe slikt, skal være uren til kvelden og skal ikke ete av de hellige gaver med mindre han bader sitt legeme i vann.

Og når solen går ned, skal han være ren, og deretter kan han ete av de hellige gaver, for det er hans mat.

Selvdødt dyr eller sønderrevet dyr skal han ikke ete og bli uren av. Jeg er HERREN.

De skal holde min forskrift, så de ikke bærer synd for det og dør om de vanhelliger det. Jeg er HERREN som helliger dem.

Ingen fremmed skal ete av det hellige. En prests giest eller dagarbeider skal ikke ete av det hellige.

Men om presten kjøper en person for sine penger, kan denne ete av det, og den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat.

Og om en prests datter gifter seg med en fremmed, kan hun ikke ete av de hellige løftgavene.

Men om en prests datter blir enke eller fraskilt og ikke har barn, og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av det.

Og om en mann eter av det hellige uten å vite det, skal han legge en femtedel til og gi det til presten sammen med det hellige.

Og de skal ikke vanhellige Israels barns hellige gaver som de bærer frem for HERREN,

og ikke la dem bære skyld for overtredelse når de eter av sine hellige gaver. For jeg er HERREN som helliger dem.

Og HERREN talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner og alle Israels barn og si til dem: Enhver av Israels hus eller av de fremmede i Israel som bærer frem sin gave, for alle sine løfter og alle sine frivillige offer, som de vil bære frem for HERREN som brennoffer –

for at det skal bli til behag for dere, skal det være en hann uten lyte, av storfeet, fårene eller geitene.

Men noe som har en lyte, skal dere ikke ofre, for det vil ikke bli til behag for dere.

Og når noen bærer frem et fredsoffer for HERREN for å oppfylle et løfte, eller som et frivillig offer av storfeet eller småfeet, skal det være uten lyte for å bli godtatt. Det skal ikke være noen lyte på det.

Blindt eller brukket eller lemlest eller med sykdom eller med skabb eller med utslett – det skal dere ikke ofre for HERREN, og dere skal ikke gi noe ildoffer av dem på alteret for HERREN.

En okse eller et lam som har for lange eller for korte lemmer, kan du ofre som frivillig offer, men som løfte vil det ikke bli godtatt.

Det som er knust eller klæmt eller revet eller kuttet, skal dere ikke ofre for HERREN. Og i deres land skal dere ikke gjøre noe slikt.

Og fra en fremmeds hånd skal dere ikke ofre noe av dette som deres Guds brød, for de er fordervede; det er lyter på dem. De vil ikke bli godtatt for dere.

Og HERREN talte til Moses og sa:

Når en okse eller et får eller en geit fødes, skal den være sju dager hos sin mor. Og fra den åttende dag og videre skal den godtas som ildoffer for HERREN.

Og enten det er ku eller sau, skal dere ikke slakte den og dens unge på samme dag.

Og når dere vil ofre et takkoffer for HERREN, skal dere ofre det slik at det blir til behag for dere.

På samme dag skal det etes opp. Dere skal ikke la noe ligge til neste morgen. Jeg er HERREN.

Derfor skal dere holde mine bud og gjøre dem. Jeg er HERREN.

Og dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil holdes hellig blant Israels barn. Jeg er HERREN som helliger dere,

som førte dere ut av Egypts land for å være deres Gud. Jeg er HERREN.