En gang var han et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.

Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Vår Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.

Gi oss hver dag vårt daglige brød.

Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Han sa til dem: Om en av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier: Kjære venn, lån meg tre brød!

For en venn er kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham.

Og han der inne svarer: Plage meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er i seng med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.

Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han stå opp for hans pågåenhets skyld og gi ham alt han trenger.

Og jeg sier dere: Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.

For hver den som ber, får. Den som leter, finner. Og for den som banker på, blir det åpnet.

Hvem av dere fedre ville gi sin sønn en stein når han ber om brød? Eller gi ham en slange når han ber om en fisk?

Eller om han ber om et egg, ville han da gi ham en skorpion?

Når da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!

Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Da den onde ånden hadde fart ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg.

Men noen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, herskeren over de onde åndene, han driver ut de onde åndene.

Andre satte ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.

Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller over hus.

Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at jeg driver ut de onde åndene ved Be'elsebul.

Men om jeg driver ut de onde åndene ved Be'elsebul, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere.

Når den sterke med fullt våpen vokter sin gård, er det han eier i trygghet.

Men når en som er sterkere, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham hele rustningen som han satte sin lit til, og deler ut byttet.

Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

Når den urene ånden har fart ut av et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg dro ut av.

Når den kommer dit, finner den det feid og pyntet.

Da drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De flytter inn og slår seg ned der, og for det mennesket blir det siste verre enn det første.

Mens han talte, ropte en kvinne i mengden til ham: Salig er det livet som bar deg, og det brystet du diet!

Men han sa: Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

Da folkemengden strømmet til, begynte han å si: Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men det skal ikke bli gitt den noe annet tegn enn profeten Jonas' tegn.

For som Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekten.

Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekten og fordømme dem. For hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.

Ninives menn skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mer enn Jona.

Ingen tenner et lys og setter det på et skjult sted eller under et kar. Nei, han setter det på lysestaken, så de som kommer inn, kan se lyset.

Øyet er kroppens lys. Når øyet ditt er friskt, er også hele kroppen din lys. Men når øyet ditt er sykt, er også kroppen din i mørke.

Se da til at lyset i deg ikke er mørke.

Når hele kroppen din er i lys og ingen del er i mørke, da skal den være helt og fullt i lys, som når lyset fra en lampe skinner på deg.

Da han hadde talt, ba en fariseer ham spise hos seg. Han gikk inn og tok plass ved bordet.

Fariseeren ble forundret da han så at han ikke vasket seg før måltidet.

Men Herren sa til ham: Ja, dere fariseere renser utsiden av begeret og fatet, men inni er dere fulle av grådighet og ondskap.

Dere uforstandige! Har ikke han som skapte det ytre, også skapt det indre?

Gi heller det dere har, som almisse, og se, da er alt rent for dere.

Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men går forbi retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre uten å forsømme det andre.

Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste setene i synagogene og å bli hilst på torget.

Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere er som graver som ikke synes, og menneskene som går over dem, vet det ikke.

Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: Mester, med disse ordene krenker du også oss.

Han sa: Ve også dere, lovkyndige! Dere lesser byrder på folk som er tunge å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.

Ve dere! Dere bygger gravsteder for profetene som deres fedre slo i hjel.

Dermed er dere vitner om og godkjenner det deres fedre gjorde. For de slo dem i hjel, og dere bygger gravstedene.

Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem. Noen av dem skal de drepe og forfølge,

for at blodet av alle profetene som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekten,

fra Abels blod til Sakarias' blod, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekten.

Ve dere, lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, hindret dere.

Da han gikk derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og utfordre ham til å uttale seg om mange ting.

De lurte på ham og prøvde å fange ham i noe han sa, for å kunne anklage ham.