Lederne utfordrer Jesu fullmakt; Johannes’ dåp som motspørsmål
En av de dagene mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste frem
og sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
Han svarte og sa til dem: Også jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg:
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
De overla med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Men sier vi: Fra mennesker, da vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.
Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Lignelsen om vingården og de voldelige forpakterne
Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den bort til vingårdsmenn og dro utenlands for lang tid.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham hans del av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Han sendte enda en tjener. Også ham slo de, vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
Han sendte enda en tredje. Også ham såret de og kastet ut.
Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje de vil ha ærefrykt for ham.
Men da vingårdsmennene fikk se ham, overla de med hverandre og sa: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så arven blir vår.
Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
Han skal komme og drepe disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Det må aldri skje!
Den forkastede steinen og ledernes truende reaksjon
Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein?
Hver den som faller på den steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli smuldret til støv.
Overprestene og de skriftlærde ville gripe ham med det samme, for de forsto at det var om dem han hadde fortalt denne lignelsen. Men de var redde for folket.
Spørsmål om skatt; Jesu svar om keiseren og Gud
De holdt øye med ham og sendte ut spioner som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, slik at de kunne overgi ham til myndighetene og landshøvdingens makt.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?
Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sin innskrift på den? De svarte: Keiserens.
Da sa han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
De klarte ikke å fange ham i ord overfor folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
Saddukeernes hypotese om ekteskap og oppstandelse
Noen av saddukeerne, som nekter at det er noen oppstandelse, kom da til ham og spurte ham:
Mester, Moses har skrevet for oss: Om en manns bror dør og har hustru, men ingen barn, da skal hans bror ta kvinnen og reise opp ætt for sin bror.
Nå var det sju brødre. Den første tok seg en hustru og døde barnløs.
Den andre tok henne til hustru, og han døde barnløs.
Og den tredje tok henne, og slik alle sju. De døde uten å etterlate seg barn.
Til slutt døde også kvinnen.
Hvem av dem skal da ha henne som hustru i oppstandelsen? Alle sju hadde jo hatt henne til hustru.
Oppstandelsens natur: ingen ekteskap, Gud er de levendes
Jesus svarte og sa til dem: Denne verdens barn gifter seg og blir gitt til ekte.
Men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gitt til ekte.
De kan heller ikke dø mer, for de er som englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
Men at de døde oppstår, det viste også Moses ved tornebusken, da han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. For alle lever for ham.
Skriftlærde bekrefter svaret; ingen tør spørre mer
Noen av de skriftlærde svarte da og sa: Mester, du har talt godt.
Etter det våget de ikke lenger å stille ham spørsmål.
Hvordan kan Messias være Davids sønn og herre?
Han sa til dem: Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?
David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.
David kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?
Advarsel mot skriftlærdes hykleri og utnyttelse av enker
Mens hele folket hørte på, sa han til disiplene sine:
Vokt dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå i lange kapper og elsker å bli hilst på torget og sitte øverst i synagogene og ha hedersplassene i gjestebudene.
De eter opp enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. De skal få desto strengere dom.