De usyrede brøds høytid, som kalles påsken, nærmet seg.

Overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ham drept på, for de var redde for folket.

Da fór Satan inn i Judas, som ble kalt Iskariot, og som var en av de tolv.

Han gikk bort og talte med overprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne overgi ham til dem.

De ble glade og avtalte å gi ham penger.

Han ga sitt samtykke og søkte en god anledning til å overgi ham til dem, uten at folkemengden var til stede.

Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.

De sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?

Han sa til dem: Se, når dere kommer inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham til det huset han går inn i.

Og si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

Så skal han vise dere en stor sal ovenpå som er gjort i stand. Der skal dere stelle til.

De gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da timen kom, satte han seg til bords, og de tolv apostlene med ham.

Og han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

Og han tok et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

Men se, den som forråder meg, har sin hånd med meg på bordet.

For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!

Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Han sa til dem: Kongene hersker over folkene sine, og de som har makt over dem, lar seg kalle velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som den som tjener.

For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er midt iblant dere som en som tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overgir riket til dere, slik min Far har overgitt det til meg,

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Og Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du har vendt om, så styrk dine brødre!

Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i død!

Men han sa: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung og veske og sko, manglet dere da noe? De sa: Ingenting.

Da sa han til dem: Men nå skal den som har en pung, ta den med, likeså vesken. Og den som ikke har noe sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg et.

For jeg sier dere: Det som er skrevet, må ennå bli oppfylt på meg: Han ble regnet blant overtredere. For det som er skrevet om meg, går nå mot sin oppfyllelse.

De sa: Herre, se, her er to sverd! Han sa til dem: Det er nok.

Og han gikk ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse!

Og han rev seg løs fra dem, omtrent et steinkast bort, knelte ned og ba:

Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.

Da han sto opp fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!

Mens han ennå talte, se, da kom det en folkemengde. Og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Da de som var rundt ham, så hva som var i ferd med å skje, sa de: Herre, skal vi slå med sverd?

Og en av dem slo øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.

Men Jesus svarte og sa: La det være nok! Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.

Jesus sa til overprestene og høvedsmennene for tempelvakten og de eldste som var kommet mot ham: Dere har rykket ut som mot en røver, med sverd og stokker?

Mens jeg var hos dere i tempelet dag etter dag, la dere ikke hånd på meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

De grep ham og førte ham bort og inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

De hadde tent en ild midt på gårdsplassen og satt seg ned sammen, og Peter satte seg blant dem.

En tjenestepike fikk se ham der han satt ved ilden, så nøye på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham.

Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, det er jeg ikke!

Omtrent en time senere påsto en annen bestemt: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er galileer.

Men Peter sa: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.

Og Peter gikk ut og gråt bittert.

Mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham.

De bandt for øynene hans, slo ham i ansiktet og spurte ham: Profetér! Hvem var det som slo deg?

Og mye annet sa de mot ham med spottende ord.

Da det ble dag, samlet folkets eldste og overprestene og de skriftlærde seg og førte ham frem for Rådet og sa:

Er du Kristus, så si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, vil dere ikke tro.

Og om jeg spør dere, vil dere ikke svare meg og heller ikke la meg gå.

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.

Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det selv — jeg er det.

Da sa de: Hva trenger vi flere vitner? Vi har selv hørt det av hans egen munn!