Men på den første dagen i uken, svært tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende urtene de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner med dem.

De fant steinen rullet bort fra graven.

De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme.

Mens de sto der rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.

De ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, han er oppstått! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen den tredje dagen.

Da husket de hans ord.

Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem. De fortalte dette til apostlene.

Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne ligge der. Og han gikk hjem og undret seg over det som hadde skjedd.

Og se, to av dem var på vei til en landsby som heter Emmaus, som ligger seksti stadier fra Jerusalem.

De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.

Mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.

Men øynene deres ble holdt igjen, slik at de ikke kjente ham.

Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre? De stanset og så bedrøvet ut.

Den ene, som het Kleopas, svarte ham: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dagene?

Han sa til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.

Og hvordan overprestene og våre rådsherrer overga ham til å bli dømt til døden og korsfestet ham.

Men vi hadde håpet at det var han som skulle forløse Israel. Og dessuten: I dag er det tredje dagen siden dette skjedde.

Men noen av våre kvinner har også forferdet oss. De var tidlig ute ved graven,

og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

Noen av dem som var med oss, gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!

Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem det som er skrevet om ham i alle Skriftene.

De nærmet seg den landsbyen de var på vei til, og han lot som han ville gå videre.

Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Og han gikk inn for å bli hos dem.

Da han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.

Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Men han ble usynlig for dem.

Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

Og de sto opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve samlet, og dem som var med dem.

De sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon!

Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

De ble forferdet og redde og trodde de så en ånd.

Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige? Og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.

Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

Og da de ennå ikke trodde av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere noe mat her?

De ga ham et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.

Og han tok det og spiste det foran dem.

Så sa han til dem: Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og i profetene og i salmene.

Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå Skriftene.

Og han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus skulle lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

og at omvendelse og tilgivelse for syndene skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

Dere er vitner om dette.

Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Og han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.

Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i tempelet og lovet og priste Gud. Amen.