I de dagene var det igjen en stor folkemengde som ikke hadde noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:

Jeg har medlidenhet med folkemengden. De har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.

Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem er kommet langveis fra.

Disiplene svarte ham: Hvor kan noen skaffe nok brød til å mette disse her ute i ødemarken?

Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.

Så bød han folkemengden sette seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele dem ut. Og de delte ut til folkemengden.

De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og bød at også de skulle deles ut.

De spiste og ble mette. Og de samlet opp sju kurver med brødbiter som var til overs.

Det var omkring fire tusen som hadde spist. Så sendte han dem av sted.

Straks gikk han om bord i baten sammen med disiplene og kom til Dalmanuta-traktene.

Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham. De krevde et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve.

Han sukket dypt i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig sier jeg dere: Denne slekten skal ikke få noe tegn.

Han forlot dem, gikk igjen om bord i baten og dro over til den andre siden.

De hadde glemt å ta med brød, og de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.

Han advarte dem og sa: Pass dere for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

De snakket seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.

Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke? Skjønner dere ikke? Er hjertet deres ennå forherdet?

Dere har øyne - ser dere ikke? Dere har ører - hører dere ikke? Og husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødbiter samlet dere opp? De svarte ham: Tolv.

Og da jeg brøt de sju for de fire tusen, hvor mange kurver fulle av brødbiter samlet dere opp? De svarte: Sju.

Da sa han til dem: Forstår dere ennå ikke?

De kom til Betsaida. Der brakte de en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.

Han tok den blinde i hånden og førte ham utenfor landsbyen. Så spyttet han på øynene hans, la hendene på ham og spurte: Ser du noe?

Han så opp og sa: Jeg ser mennesker; de ser ut som trær som går omkring.

Så la han hendene på øynene hans igjen. Da så mannen klart, han var helbredet og kunne se alt tydelig.

Han sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i landsbyen og si det ikke til noen i landsbyen.

Jesus og disiplene dro til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Johannes døperen. Noen sier Elia, og andre sier en av profetene.

Han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Kristus.

Og han forbød dem strengt å si det til noen.

Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, oversteprestene og de skriftlærde, og bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.

Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke tanke for det som hører Gud til, men bare for det som hører mennesker til.

Så kalte han folkemengden og disiplene til seg og sa: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.

For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?

Eller hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.