Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ned ved sjøen.

Og store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der. Og hele mengden stod på stranden.

Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: Se, en sæmann gikk ut for å så.

Og da han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Og det spirte fort opp, fordi jorden ikke var dyp.

Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og bar frukt, noe hundre ganger, noe seksti ganger og noe tretti ganger.

Den som har ører å høre med, la ham høre!

Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte dem og sa: Fordi det er gitt dere å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt som han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og likevel ikke ser, og hører og likevel ikke hører, og heller ikke forstår.

På dem blir Jesajas' profeti oppfylt, den som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.

For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket igjen, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.

Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og etter å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

Hør da lignelsen om sæmannen:

Når noen hører rikets ord og ikke forstår det, da kommer den onde og river bort det som ble sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veikanten.

Og det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

Men han har ikke rot i seg selv og holder bare ut en tid. Når trøngsel eller forfolgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.

Og det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men denne verdens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.

Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning, noe hundre ganger, noe seksti og noe tretti.

En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.

Men mens mennene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.

Da så kornet spirte og satte frukt, viste også ugresset seg.

Da kom husbondens tjenere til ham og sa: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det bort?

Men han sa: Nei, for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig rykke opp hveten.

La dem begge vokse sammen til høsten. Og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men samle hveten inn i låven min.

En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.

En annen lignelse sa han til dem: Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.

Alt dette talte Jesus til folkemengden i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem.

For at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten, som sier: Jeg vil åpne min munn i lignelser. Jeg vil forkynne det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.

Da lot Jesus folkemengden gå og gikk inn i huset. Og disiplene hans kom til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.

Han svarte og sa til dem: Den som sår det gode såkorn, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden. Det gode såkorn er rikets barn. Men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende. Og høstfolkene er englene.

Likesom ugresset blir sanket sammen og brent i ilden, slik skal det være ved denne verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og dem som gjør urett.

Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråting og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører å høre med, la ham høre!

Igjen er himmelriket likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og gjemte den, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den åkeren.

Igjen er himmelriket likt en kjøpmann som lette etter fine perler.

Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.

Igjen er himmelriket likt en not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.

Da den var full, dro de den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet de dårlige bort.

Slik skal det være ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige.

Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråting og tenners gnissel.

Jesus sa til dem: Har dere forstått alt dette? De sa til ham: Ja, Herre.

Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er opplært for himmelriket, lik en husbond som henter fram av sitt forråd både nytt og gammelt.

Og det skjedde da Jesus hadde avsluttet disse lignelsene, dro han bort derfra.

Og da han kom til sin hjemby, lærte han dem i deres synagoge, så de ble målløse og sa: Hvor har denne mannen denne visdommen fra, og disse mektige gjerningene?

Er ikke dette tømmermannen sønn? Heter ikke hans mor Maria? Og hans brødre, er de ikke Jakob, Joses, Simon og Judas?

Og hans søstre, er de ikke alle hos oss? Hvor har da denne mannen alt dette fra?

Og de tok anstot av ham. Men Jesus sa til dem: En profet er ikke uten ære, unntatt i sin egen hjemby og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.