Da kom skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

«Hvorfor bryter disiplene dine de eldres overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.»

Men han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter også dere Guds bud ved deres overlevering?

For Gud befalte og sa: Hedre din far og din mor! Og: Den som forbanner far eller mor, skal dø.

Men dere sier: Den som sier til sin far eller sin mor: Det er en gave til Gud, det du kunne hatt nytte av fra meg –

han trenger ikke å hedre sin far eller sin mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres overlevering.

Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:

Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.

Men forgjeves tilber de meg, når de lærer menneskebud som om det var lære fra Gud.»

Og han kalte folkemengden til seg og sa til dem: «Hør og forstå!

Det er ikke det som kommer inn i munnen som gjør et menneske urent, men det som går ut av munnen – det er det som gjør et menneske urent.»

Da kom disiplene hans til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?»

Men han svarte og sa: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.

La dem fare! De er blinde veiledere for blinde. Og om en blind leder en blind, vil begge falle i grøften.»

Da svarte Peter og sa til ham: «Forklar denne lignelsen for oss.»

Og Jesus sa: «Er også dere ennå uten forstand?

Forstår dere ikke ennå at alt det som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og blir kastet ut i kloakken?

Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det er dette som gjør et menneske urent.

For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd og gudsbespottelse.

Det er disse tingene som gjør et menneske urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.»

Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyrus og Sidon.

Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom og ropte til ham: «Forbarm deg over meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»

Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»

Men han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.»

Da kom hun og falt ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»

Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»

Men hun sa: «Det er sant, Herre! Men også hundene spiser av smulene som faller fra herrenes bord.»

Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, din tro er stor! Det skal skje for deg som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme stund.

Og Jesus dro videre derfra og kom til Galileasjøen. Og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

Og store folkemengder kom til ham og hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og la dem ned ved føttene til Jesus. Og han helbredet dem,

slik at folkemengden undret seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de halte gikk og de blinde så. Og de priste Israels Gud.

Da kalte Jesus disiplene sine til seg og sa: «Jeg har inderlig medynk med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise. Og jeg vil ikke sende dem bort fastende, for at de ikke skal gå fra kreftene underveis.»

Og disiplene hans sa til ham: «Hvor skal vi få nok brød her i ødemarken til å mette en så stor folkemengde?»

Og Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få småfisker.»

Og han ba folkemengden sette seg ned på bakken.

Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.

Og de spiste alle og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av stykkene, sju fulle kurver.

De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

Og han sendte folkemengden bort, gikk om bord i en båt og kom til området ved Magdala.