Den største i himmelriket: barnlig ydmykhet og mottakelse av de små

1

I den samme stunden kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himmelriket?

2

Da kalte Jesus et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem.

3

Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn, skal dere aldri komme inn i himmelriket.

4

Den som altså ydmyker seg selv som dette lille barnet, han er den største i himmelriket.

5

Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.

Alvorlig advarsel mot forførelser og radikal kamp mot synd

6

Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham ville det være bedre om en kvernstein ble hengt om halsen hans og han ble senket i havets dyp.

7

Ve verden for forførelsene! For det må nødvendigvis komme forførelser, men ve det mennesket som forførelsene kommer ved!

8

Om din hånd eller din fot forfører deg, så hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å gå inn til livet halt eller lemlestet, enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ilden.

9

Og om ditt øye forfører deg, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå inn til livet med ett øye, enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild.

Guds omsorg for de små: den bortkomne sauen

10

Se til at dere ikke forakter en eneste av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.

11

For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

12

Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene og leter etter den som har gått seg vill?

13

Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill.

14

Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.

Veien til gjenopprettelse: trinnvis håndtering av en syndende bror

15

Men om din bror synder mot deg, så gå til ham og tal ham til rette i enerom, bare dere to. Hører han på deg, da har du vunnet din bror.

16

Men vil han ikke høre, så ta med deg en eller to til, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn.

17

Men nekter han å høre på dem, så si det til menigheten. Og om han heller ikke vil høre på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller.

Myndighet, bønn og nærvær der to eller tre samles

18

Sannelig sier jeg dere: Alt det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

19

Igjen sier jeg dere: Om to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn måtte være, så skal de få det av min Far i himmelen.

20

For der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

Grenseløs tilgivelse: fra sju ganger til sytti ganger sju

21

Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Opptil sju ganger?

22

Jesus sa til ham: Jeg sier deg, ikke sju ganger, men sytti ganger sju.

Lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren og dommen over hardhet

23

Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.

24

Da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.

25

Men da han ikke kunne betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.

26

Da falt tjeneren ned for ham og ba ham innstendig: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!

27

Da fikk den tjenerens herre medlidenhet med ham, lot ham gå og etterga ham gjelden.

28

Men da den samme tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder meg!

29

Da falt hans medtjener ned for føttene hans og ba ham innstendig: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!

30

Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.

31

Da hans medtjenere sa det som hadde skjedd, ble de svart bedrøvet. De gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.

32

Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.

33

Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?

34

Og hans herre ble vred og overga ham til fangevokterne til han hadde betalt alt han skyldte.

35

Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.