I de dager sto Johannes døperen fram og forkynte i Judeas ødemark,

og sa: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»

For det er om ham profeten Jesaja talte da han sa: «En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!»

Johannes hadde en kledning av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.

Da dro folk ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og hele landet omkring Jordan.

Og de ble døpt av ham i Jordan, idet de bekjente sine synder.

Men da han så mange av fariseerne og saddukeerne komme til hans dåp, sa han til dem: «Dere ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?

Bær da frukt som er omvendelsen verdig,

og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Og allerede er øksen lagt ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild.

Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.»

Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.

Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?»

Men Jesus svarte ham og sa: «La det skje nå, for slik sømmer det seg for oss å oppfylle all rettferdighet.» Da lot han det skje.

Og da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.

Og se, en røst lød fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»