Samfunnets forfall: vold, bestikkelser og brudd i familie og tillit
Ve meg! For det er med meg som når sommerfrukten er sanket, som når vinhøesten er etterplukket: det er ingen drueklase å spise, ingen tidlig fiken som min sjel begjærer.
Den fromme er forsvunnet fra jorden, det er ingen rettskaffen blant mennesker. De lurer alle på blod, hver mann jager sin bror med garn.
Til å gjøre det onde er begge hender flinke. Fyrsten krever, dommeren spør etter betaling, og den mektige uttaler sitt hjertes onde begjær. Slik fletter de det sammen.
Den beste av dem er som en tornebusk, den rederligste verre enn et tornehekk. Din vekteres dag er kommet, din hjemsøkelse. Nå skal forvirring komme over dem.
Stol ikke på en venn, sett ikke lit til en fortrolig! Vokt din munns dører for henne som ligger i din favn.
For sønnen foraketer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.
Vending til Herren: håp om lys, rettferdighet og oppreisning
Men jeg vil se hen til HERREN, jeg vil vente på min frelses Gud. Min Gud skal høre meg.
Gled deg ikke over meg, min fiende! Når jeg faller, står jeg opp igjen. Når jeg sitter i mørke, er HERREN mitt lys.
HERRENS vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og skaffer meg rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
Min fiende skal se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: Hvor er HERREN din Gud? Mine øyne skal se på henne. Nå skal hun trekkes ned som sølen på gatene.
Den dagen bygges murer, grenser utvides, landet blir øde
En dag skal dine murer bygges, på den dagen skal grensen flyttes langt bort.
På den dagen skal de komme til deg fra Assyria og fra Egypts byer, fra Egypt til elven, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor i det, for frukten av deres gjerninger.
Bønn om gjeting, Guds under og folkeslagenes ydmykelse
Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk som bor for seg selv i skogen, midt på Karmel! La dem beite i Basan og Gilead som i fordums dager.
Som i de dagene da du dro ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.
Folkeslagene skal se det og skamme seg tross all sin makt. De skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
De skal slikke støv som slangen, de skal komme skjelvende ut av sine skjulesteder som jordens kryp. De skal frykte HERREN vår Gud og være redde for deg.
Gud tilgir skyld og holder sine løfter til fedrene
Hvem er en Gud som du, som tilgir misgjerning og går forbi overtredelsen for resten av sin arv? Han holder ikke fast ved sin vrede for evig, for han har behag i trofast kjærlighet.
Han skal igjen forbarme seg over oss og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.
Du skal vise troskap mot Jakob og trofast kjærlighet mot Abraham, slik du har sverget for våre fedre fra gammel tid.