Da muren var bygd og jeg hadde satt inn dørene, og portvakterne, sangerne og levittene var innsatt,

ga jeg min bror Hanani og Hananja, borgherren, ansvar over Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.

Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens vakten ennå står der, skal dørene lukkes og sperres. Sett ut vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vaktpost og hver overfor sitt hus.

Byen var vid og stor, men det var lite folk i den, og husene var ikke bygd opp.

Min Gud la det på mitt hjerte å samle stormennene, forstanderne og folket til å bli registrert etter ættetavler. Og jeg fant ætteregisteret over dem som først hadde dratt opp, og fant skrevet deri:

Dette er de fra provinsen som dro opp fra fangenskapet, de bortførte som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde ført bort, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

De kom med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Antallet menn av Israels folk var:

Parosjs sønner: to tusen ett hundre og søttito.

Sjefatjas sønner: tre hundre og søttito.

Arahs sønner: seks hundre og femtito.

Pahat-Moabs sønner, av Josvas og Joabs sønner: to tusen åtte hundre og atten.

Elams sønner: ett tusen to hundre og femtifire.

Sattus sønner: åtte hundre og førtifem.

Sakkais sønner: syv hundre og seksti.

Binnuis sønner: seks hundre og førtiåtte.

Bebais sønner: seks hundre og tjueåtte.

Asgads sønner: to tusen tre hundre og tjueto.

Adonikams sønner: seks hundre og sekstisyv.

Bigvais sønner: to tusen og sekstisyv.

Adins sønner: seks hundre og femtifem.

Aters sønner, av Hiskia: nittåtte.

Hasjums sønner: tre hundre og tjueåtte.

Besais sønner: tre hundre og tjuefire.

Harifs sønner: ett hundre og tolv.

Gibeons sønner: nittifem.

Mennene fra Betlehem og Netofa: ett hundre og åttiåtte.

Mennene fra Anatot: ett hundre og tjueåtte.

Mennene fra Bet-Asmavet: førtito.

Mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot: syv hundre og førtitre.

Mennene fra Rama og Geba: seks hundre og tjueen.

Mennene fra Mikmas: ett hundre og tjueto.

Mennene fra Betel og Ai: ett hundre og tjuetre.

Mennene fra det andre Nebo: femtito.

Den andre Elams sønner: ett tusen to hundre og femtifire.

Harims sønner: tre hundre og tjue.

Jerikos sønner: tre hundre og førtifem.

Lods, Hadids og Onos sønner: syv hundre og tjueen.

Senaas sønner: tre tusen ni hundre og tretti.

Prestene: Jedajas sønner, av Josvas hus: ni hundre og syttitre.

Immers sønner: ett tusen og femtito.

Pasjhurs sønner: ett tusen to hundre og førtisyv.

Harims sønner: ett tusen og sytten.

Levittene: Josvas sønner, av Kadmiel, av Hodevas sønner: søttifire.

Sangerne: Asafs sønner: ett hundre og førtiåtte.

Portvakterne: Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner, Hatitas sønner, Sjobais sønner: ett hundre og trettiåtte.

Tempeltjenerne: Sihas sønner, Hasufas sønner, Tabbaots sønner,

Keros' sønner, Sias sønner, Padons sønner,

Lebanas sønner, Hagabas sønner, Sjalmais sønner,

Hanans sønner, Giddels sønner, Gahars sønner,

Reajas sønner, Resins sønner, Nekodas sønner,

Gassams sønner, Ussas sønner, Paseahs sønner,

Besais sønner, Meunims sønner, Nefisjesims sønner,

Bakbuks sønner, Hakufas sønner, Harhurs sønner,

Baslits sønner, Mehidas sønner, Harsjas sønner,

Barkos' sønner, Siseras sønner, Tamas sønner,

Nesiahs sønner, Hatifas sønner.

Salomos tjeneres sønner: Sotais sønner, Soferets sønner, Peridas sønner,

Jalas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner,

Sjefatjas sønner, Hattils sønner, Pokeret-Sebaims sønner, Amons sønner.

Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres sønner var tre hundre og nittito.

Og disse var de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Haresja, Kerub, Addon og Immer, men som ikke kunne oppgi sin fars hus eller sin ætt, om de var av Israel:

Delajas sønner, Tobias sønner, Nekodas sønner: seks hundre og førtito.

Og av prestene: Habajas sønner, Kos' sønner, Barsillais sønner, han som tok en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og ble kalt etter deres navn.

Disse lette etter sine ætteregistre, men de ble ikke funnet. Derfor ble de utelukket fra prestetjenesten som urene.

Stattholdren sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før det stod frem en prest med urim og tummim.

Hele forsamlingen var til sammen førtito tusen tre hundre og seksti,

foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og trettisyv. De hadde to hundre og førtifem sangere og sangerinner.

Deres hester var syv hundre og trettiseks, deres muldyr to hundre og førtifem,

deres kameler fire hundre og trettifem, og seks tusen syv hundre og tjue esler.

Noen av overhodene for fedrene ga gaver til arbeidet. Stattholdren ga til skattkammeret tusen dariker gull, femti skåler og fem hundre og tretti prestekjoler.

Noen av overhodene for fedrene ga til arbeidets skatt tjue tusen dariker gull og to tusen to hundre miner sølv.

Det som resten av folket ga, var tjue tusen dariker gull og to tusen miner sølv og sekstisyv prestekjoler.

Prestene, levittene, portvakterne, sangerne, noen av folket, tempeltjenerne og hele Israel bosatte seg i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.