Da løftet hele menigheten opp sin røst og skrek, og folket gråt den natten.

Og alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ødemarken!

Og hvorfor fører HERREN oss til dette landet for å falle for sverdet, så våre hustruer og våre barn blir til bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

Og de sa til hverandre: La oss velge en høvding og vende tilbake til Egypt!

Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele Israels barns forsamling.

Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, flerret sine klær.

Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet som vi drog gjennom for å utspeide det, er et overmåte godt land.

Om HERREN har velbehag i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.

Bare gjør ikke opprør mot HERREN og frykt ikke folket i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er veket fra dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke!

Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste HERRENs herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Og HERREN sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de ikke tro på meg, tross alle de tegnene jeg har gjort blant dem?

Jeg vil slå dem med pest og forkaste dem, og gjøre deg til et folk som er større og mektigere enn dem.

Og Moses sa til HERREN: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra deres midte med din kraft.

Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

Om du nå dreper hele dette folket som en mann, da vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:

Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ødemarken.

Så la nå min Herres kraft bli stor, slik du har talt og sagt:

HERREN er langmodig og rik på miskunn, han tilgir synd og overtredelse, men lar slett ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedrenes synd på barna i tredje og fjerde ledd.

Tilgi dette folkets synd etter din store miskunn, og slik du har tilgitt dette folket fra Egypt av og helt til nå.

Og HERREN sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.

Men så sant jeg lever, og hele jorden skal fylles med HERRENs herlighet:

Sannelig, ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ødemarken, og som har fristet meg nå ti ganger og ikke hørte på min røst,

de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som foraktet meg, skal se det.

Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham og han fulgte meg helt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han kom til, og hans ætt skal arve det.

Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. Vend om i morgen og dra ut i ødemarken, veien mot Rødehavet.

Og HERREN talte til Moses og til Aron og sa:

Hvor lenge skal jeg bære over med denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barns knurring, det de knurrer mot meg.

Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN, som dere har talt for mine ører, slik vil jeg gjøre med dere.

I denne ødemarken skal deres døde kropper falle, alle dere som ble mønstret, etter hele deres tall, fra tjue år gamle og oppover, dere som har knurret mot meg.

Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har forkastet.

Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ødemarken.

Og deres barn skal vandre om i ødemarken i førti år og bære deres utroskap, inntil deres døde kropper er gått til grunne i ødemarken.

Etter tallet på de dagene dere utspeidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder i førti år, og dere skal kjenne min motstand.

Jeg, HERREN, har talt. Sannelig, dette vil jeg gjøre mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ødemarken skal de ende sine dager, og der skal de dø.

Og de mennene som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ut en ond omtale om landet,

de mennene som brakte den onde omtalen om landet, døde av plage for HERRENs ansikt.

Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å utspeide landet.

Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.

Og de sto tidlig opp om morgenen og drog opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til det stedet HERREN har lovt, for vi har syndet.

Og Moses sa: Hvorfor overtrer dere HERRENs befaling? Det vil ikke lykkes.

Dra ikke opp, for HERREN er ikke blant dere, så dere ikke blir slått foran deres fiender.

For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet. For dere har vendt dere bort fra HERREN, derfor vil HERREN ikke være med dere.

Men de var dristige nok til å dra opp til fjelltoppen. Men HERRENs paktsark og Moses vek ikke fra leiren.

Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i det fjellet, ned og slo dem og jaget dem helt til Horma.