Og Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, Rubens sønner, tok med seg menn.

Og de reiste seg mot Moses, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utvalgte i forsamlingen, navnkjente menn.

Og de samlet seg mot Moses og mot Aron og sa til dem: Dere tar dere for mye til! For hele menigheten er hellig, hver og en av dem, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over HERRENs forsamling?

Da Moses hørte det, falt han ned på sitt ansikt.

Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: I morgen vil HERREN gjøre kjent hvem som er hans, og hvem som er hellig, og han vil la ham komme nær til seg. Den han utvelger, vil han la komme nær til seg.

Gjør dette: Ta dere ildpanner, Korah og hele hans flokk,

og legg ild i dem og legg røkelse på dem for HERRENs ansikt i morgen. Og den mannen som HERREN utvelger, han er den hellige. Dere tar dere for mye til, dere Levis sønner!

Og Moses sa til Korah: Hør, dere Levis sønner!

Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær til seg for å gjøre tjeneste ved HERRENs tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem?

Og han har latt deg komme nær, og alle dine brødre, Levis sønner, med deg. Og nå søker dere også prestedømmet?

Derfor er det mot HERREN at du og hele din flokk har samlet dere. Og hva er Aron at dere knurrer mot ham?

Og Moses sendte bud og kalte på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke opp!

Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ødemarken, at du også vil gjøre deg til hersker over oss?

Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss åkrer og vingårder til arv. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!

Da ble Moses svært vred og sa til HERREN: Vend deg ikke til deres offergave! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste av dem har jeg gjort ondt.

Og Moses sa til Korah: Du og hele din flokk, still dere for HERRENs ansikt, du og de og Aron, i morgen.

Og ta hver sin ildpanne og legg røkelse på dem og bær frem for HERRENs ansikt, hver sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner. Og du og Aron, hver sin ildpanne.

Og de tok hver sin ildpanne og la ild i dem og la røkelse på dem, og de stilte seg i døren til sammenkomstens telt sammen med Moses og Aron.

Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved døren til sammenkomstens telt. Og HERRENs herlighet viste seg for hele menigheten.

Og HERREN talte til Moses og til Aron og sa:

Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.

Da falt de ned på sitt ansikt og sa: Å Gud, du Gud over all kjøds ånder! Skal en mann synde, og du vredes på hele menigheten?

Og HERREN talte til Moses og sa:

Tal til menigheten og si: Gå bort fra området rundt Korahs, Datans og Abirams bolig!

Og Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.

Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telt og rør ikke noe som tilhører dem, for at dere ikke skal rives bort i alle deres synder.

Og de gikk bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig på alle sider. Og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døren til sine telt med sine hustruer og sine sønner og sine småbarn.

Og Moses sa: På dette skal dere kjenne at HERREN har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke er av mitt eget hjerte.

Om disse mennene dør en naturlig død som alle mennesker, eller om de hjemsøkes slik alle mennesker hjemsøkes, da har HERREN ikke sendt meg.

Men om HERREN skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet HERREN.

Og da han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.

Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres hus og alle Korahs menn og all deres eiendom.

De fór levende ned i dødsriket, de og alle som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet av forsamlingen.

Og hele Israel som var rundt dem, flyktet for deres skrik, for de sa: Jorden kan sluke oss også!

Og det fór ut ild fra HERREN og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.

Og HERREN talte til Moses og sa:

Si til Eleasar, sønn av presten Aron, at han skal ta opp ildpannene fra brannen og spre ilden utover, for de er blitt helliget.

Ildpannene til disse som syndet mot sine egne sjeler, dem skal de hamre til plater som dekke for alteret, for de bar dem frem for HERRENs ansikt, og derfor er de blitt helliget. Og de skal være et tegn for Israels barn.

Og presten Eleasar tok kobberildpannene som de som var brent hadde båret frem, og de ble hamret ut til dekke for alteret,

til en påminnelse for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å brenne røkelse for HERRENs ansikt, for at det ikke skal gå ham som Korah og hans flokk, slik HERREN hadde talt til ham ved Moses' hånd.

Men dagen etter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept HERRENs folk!

Og det skjedde at da menigheten samlet seg mot Moses og mot Aron, vendte de seg mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og HERRENs herlighet viste seg.

Og Moses og Aron kom foran sammenkomstens telt.

Og HERREN talte til Moses og sa:

Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da falt de ned på sitt ansikt.

Og Moses sa til Aron: Ta ildpannen og legg ild fra alteret i den og legg på røkelse, og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. For vreden er gått ut fra HERREN, plagen har begynt.

Og Aron tok som Moses hadde sagt og løp midt inn i forsamlingen. Og se, plagen hadde begynt blant folket. Og han la på røkelse og gjorde soning for folket.

Og han sto mellom de døde og de levende, og plagen stanset.

Og de som døde av plagen, var fjorten tusen og syv hundre, foruten dem som døde på grunn av Korah.

Og Aron vendte tilbake til Moses ved døren til sammenkomstens telt, og plagen var stanset.