Og da kanaaneerkongen i Arad, som bodde i Negev, hørte at Israel kom på speidernes vei, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange.

Da avla Israel et løfte til HERREN og sa: Om du virkelig gir dette folket i min hånd, vil jeg slå deres byer med bann.

Og HERREN hørte Israels røst og overgav kanaaneerne til dem. Og de slo dem og deres byer med bann, og stedet ble kalt Horma.

Og de brøt opp fra fjellet Hør, veien mot Rødehavet, for å dra rundt Edoms land. Og folkets sjel ble utålmodig på veien.

Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ødemarken? For det er ikke brød og ikke vann, og vår sjel avskyr denne usle maten.

Da sendte HERREN giftige slanger blant folket, og de bet folket, og mange av Israels folk døde.

Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot HERREN og mot deg. Be til HERREN at han tar slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket.

Og HERREN sa til Moses: Lag deg en giftig slange og sett den på en stang. Og det skal skje at enhver som er blitt bitt, når han ser på den, skal leve.

Og Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, da levde han.

Og Israels barn brøt opp og slo leir i Obot.

Og de brøt opp fra Obot og slo leir i Ije-Abarim, i ødemarken som er øst for Moab, mot soloppgangen.

Derfra brøt de opp og slo leir i Sered-dalen.

Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ødemarken og kommer fra amorittenes område. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.

Derfor heter det i boken om HERRENs kriger: Vaheb ved Sufa og dalene ved Arnon,

og skråningen ned mot dalene som strekker seg til Ars bosted og lener seg mot Moabs grense.

Og derfra drog de til Beer. Det er den brønnen som HERREN talte til Moses om og sa: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

Da sang Israel denne sangen: Vell opp, du brønn! Syng om den!

Brønnen som høvdingene gravde, som folkets ypperste gravde ut med herskerstaven, med sine staver. Og fra ødemarken drog de til Mattana.

Og fra Mattana til Nahaliel, og fra Nahaliel til Bamot.

Og fra Bamot til dalen som er i Moabs mark, til toppen av Pisga, som skuer ut over ørkenen.

Og Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

La meg dra gjennom ditt land. Vi vil ikke bøye av inn på åkrer eller i vingårder. Vi vil ikke drikke vann av brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi er kommet gjennom ditt område.

Men Sihon lot ikke Israel dra gjennom sitt område. Og Sihon samlet alt sitt folk og drog ut mot Israel i ødemarken. Og han kom til Jahas og kjempet mot Israel.

Og Israel slo ham med sverdets egg og inntok hans land fra Arnon til Jabbok, like til Ammons barn, for Ammons barns grense var sterk.

Og Israel tok alle disse byene, og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle dens landsbyer.

For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge, som hadde kjempet mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham, helt til Arnon.

Derfor sier de som taler i ordspråk: Kom til Hesjbon! La Sihons by bli bygget og grunnfestet!

For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den fortærte Ar i Moab, herrene over Arnons høyder.

Ve deg, Moab! Du er fortapt, du Kemosjs folk! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til fanger for Sihon, amorittenes konge.

Vi skjøt dem ned. Hesjbon er gått til grunne helt til Dibon, og vi ødela dem helt til Nofa, som strekker seg til Medeba.

Slik bosatte Israel seg i amorittenes land.

Og Moses sendte ut folk for å utspeide Jaser, og de inntok dens landsbyer og drev ut amorittene som var der.

Og de vendte og drog opp veien mot Basjan. Og Og, kongen i Basjan, drog ut mot dem, han og alt hans folk, til kamp ved Edrei.

Og HERREN sa til Moses: Frykt ham ikke, for jeg har gitt ham i din hånd, og alt hans folk og hans land. Og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.

Og de slo ham og hans sønner og alt hans folk, til det ikke var noen igjen i live. Og de inntok hans land.