Herren befaler påske; israelittene holder den i Sinai

1

Og HERREN talte til Moses i Sinai-ødemarken, i den første måneden i det andre året etter at de var kommet ut av landet Egypt, og sa:

2

La Israels barn holde påsken til dens fastsatte tid.

3

Den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstundene, skal dere holde den til dens fastsatte tid. Etter alle dens forskrifter og etter alle dens lover skal dere holde den.

4

Og Moses talte til Israels barn at de skulle holde påsken.

5

Og de holdt påsken den fjortende dagen i den første måneden, mellom de to aftenstundene, i Sinai-ødemarken. Alt det HERREN hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn.

Urene menn spør; Moses søker Herrens svar

6

Men det var noen menn som var blitt urene ved en død, og de kunne ikke holde påsken den dagen. Og de trådte frem for Moses og Aron den dagen.

7

Og disse mennene sa til ham: Vi er blitt urene ved en død. Hvorfor skal vi bli holdt tilbake, så vi ikke kan bære frem HERRENs offer til den fastsatte tid blant Israels barn?

8

Og Moses sa til dem: Vent, så jeg kan høre hva HERREN vil befale om dere.

Ordning for annen påske, plikt og lik forskrift for fremmede

9

Og HERREN talte til Moses og sa:

10

Tal til Israels barn og si: Om noen av dere eller av deres etterkommere er urene ved en død eller er på en lang reise, skal han likevel holde påske for HERREN.

11

I den andre måneden, den fjortende dagen, mellom de to aftenstundene, skal de holde den og spise den med usyret brød og bitre urter.

12

De skal ikke la noe bli igjen til morgenen og ikke bryte noe ben på det. Etter alle påskens forskrifter skal de holde den.

13

Men den som er ren og ikke er på reise og lar være å holde påsken, den sjelen skal utryddes fra sitt folk, for han bar ikke frem HERRENs offer til den fastsatte tid. Den mannen skal bære sin synd.

14

Og dersom en fremmed bor blant dere og vil holde påske for HERREN, etter påskens forskrift og etter dens lov, slik skal han gjøre. Dere skal ha en og samme forskrift, både for den fremmede og for den innfødte.

Skyen og ilden dekker tabernaklet dag og natt

15

Og den dagen tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet som et syn av ild, inntil morgenen.

16

Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og et syn av ild om natten.

Folket reiser og leirer etter Herrens sky og befaling

17

Og når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp, og på det stedet der skyen slo seg ned, der slo Israels barn leir.

18

Etter HERRENs befaling brøt Israels barn opp, og etter HERRENs befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, lå de i leir.

19

Og når skyen ble lenge over tabernaklet i mange dager, holdt Israels barn HERRENs vakt og brøt ikke opp.

20

Og det hendte at skyen bare var noen få dager over tabernaklet. Etter HERRENs befaling lå de i leir, og etter HERRENs befaling brøt de opp.

21

Og det hendte at skyen bare var der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.

22

Enten det var to dager eller en måned eller et helt år at skyen ble over tabernaklet og hvilte over det, ble Israels barn liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.

23

Etter HERRENs befaling lå de i leir, og etter HERRENs befaling brøt de opp. De holdt HERRENs vakt etter HERRENs befaling ved Moses' hånd.