Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, med tilsynsmenn og menighetstjenere:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere,

og alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede,

for det fellesskapet dere har hatt i evangeliet fra den første dag og til nå.

Og jeg er overbevist om dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

Det er jo rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, og dere har alle del i nåden med meg, både i mine lenker og i evangeliets forsvar og stadfestelse.

For Gud er mitt vitne, hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt,

slik at dere kan dømme om hva som er best, for at dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,

fylt med rettferdighetens frukt, den som er ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Jeg vil dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har tjent til å fremme evangeliet,

slik at det er blitt kjent i hele vaktstyrken og blant alle de andre at mine lenker er for Kristi skyld.

Og de fleste av brødrene i Herren har fått økt tillit gjennom mine lenker og er blitt langt mer frimodige til å tale Ordet uten frykt.

Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre av god vilje.

De ene forkynner Kristus av selvhevdelse, ikke med ren hensikt, men i den tro at de kan legge trengsel til mine lenker.

Men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

Hva betyr det da? Bare at Kristus blir forkynt på enhver måte, enten det skjer med baktanke eller i sannhet; og det gleder jeg meg over. Ja, jeg vil fortsette å glede meg,

for jeg vet at dette skal bli meg til frelse ved deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp,

slik jeg inderlig venter og håper at jeg ikke skal bli til skamme i noen ting, men at Kristus som alltid, også nå, skal bli opphøyet ved mitt legeme, enten det skjer ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

Men om det å leve i kjødet gir meg frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skal velge.

For jeg kjenner meg dratt til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er langt, langt bedre.

Men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.

Og i denne tillit vet jeg at jeg skal bli værende og fortsette hos dere alle, til fremgang og glede for deres tro,

slik at dere kan ha desto rikere grunn til å rose dere i Kristus Jesus ved meg, når jeg igjen kommer til dere.

La bare deres livsførsel være verdig Kristi evangelium, slik at jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende, kan høre om dere at dere står faste i én ånd, og med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet,

og ikke lar dere skremme av motstanderne. For dem er dette et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.

For dere er det gitt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld,

da dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg fremdeles har.