En vis sønn hører på sin fars tukt, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troloses sjel lever av vold.

Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv, men den som aper opp leppene vidt, får ødeleggelse.

Den lates sjel begjærer, men får ingenting. De flittiges sjel blir rikt mettet.

Den rettferdige hater løgn, men den ugudelige handler avskyelig og skammelig.

Rettferdighet verner den som vandrer i uskyld, men ugudelighet styrter synderen.

Det er den som gjør seg rik og ikke har noe, og den som gjør seg fattig og har stor rikdom.

En manns rikdom er løsepengen for hans liv, men den fattige hører ingen trussel.

De rettferdiges lys skinner med glede, men de ugudeliges lampe slukkes.

Ved hovmod oppstår bare strid, men hos dem som lar seg råde, er det visdom.

Rikdom som er vunnet på urett vis, svinner bort, men den som samler litt etter litt, får mer og mer.

Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre.

Den som forakter ordet, må bote for det, men den som frykter budet, får lønn.

Den vises lære er en livets kilde, så en kan unngå dødens snarer.

God forstand gir velvilje, men de troloses vei er hard.

Enhver klok mann handler med kunnskap, men dåren legger sin dårskap for dagen.

Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast sendebud bringer legedom.

Fattigdom og skam får den som avviser tukt, men den som tar imot irettesettelse, blir hedret.

Et oppfylt ønske er søtt for sjelen, men det er en styggedom for dårer å vende seg fra det onde.

Den som går med vise, blir vis, men dårenes følgesvenn får det ille.

Ulykke forfølger syndere, men de rettferdige lønnes med godt.

Den gode etterlater arv til barnebarns barn, men synderens rikdom er gjemt for den rettferdige.

Det er mye mat i de fattiges nybrott, men mang en går til grunne for mangel på rett.

Den som sparer risset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham i tide.

Den rettferdige spiser til han er mett, men de ugudeliges mage lider mangel.