Den som holder seg for seg selv, følger sine egne lyster; han setter seg opp mot all sunn visdom.

Dåren har ikke glede i forstand, men bare i å blottstille sitt hjerte.

Når den ugudelige kommer, følger forakt, og med vanære følger hån.

Ordene fra en manns munn er som dype vann, og visdoms kilde er en rennende bekk.

Det er ikke godt å gi den ugudelige forrang og så dra den rettferdige ned i retten.

Darens lepper fører til strid, og hans munn roper etter slag.

Darens munn er hans undergang, og hans lepper er en snare for hans sjel.

Baktalerens ord er som godterier; de går ned i kroppens innerste.

Den som er slapp i sitt arbeid, er også en bror av ødeleggeren.

HERRENS navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit inn og er trygg.

Den rikes rikdom er hans faste by, som en høy mur i hans egne øyne.

Før undergang blir et menneskes hjerte hovmodig, men før ære går ydmykhet.

Den som svarer før han har hørt, det er dårskap og skam for ham.

En manns and kan holde ut sykdom, men en knust and - hvem kan bære den?

Den forstandiges hjerte vinner kunnskap, og den vises øre søker kunnskap.

Et menneskes gave gjør rom for ham og fører ham fram for store menn.

Den som taler først i sin sak, synes å ha rett, men så kommer motparten og gransker ham.

Loddet gjør slutt på trætter og skiller mellom de mektige.

En bror som er blitt krenket, er vanskeligere å vinne enn en befestet by, og trætter er som bommen i en borg.

Av sin munns frukt mettes en mann; av det hans lepper gir, mettes han.

Død og liv er i tungens makt, og de som elsker den, skal ete dens frukt.

Den som har funnet en hustru, har funnet noe godt og har fått velvilje fra HERREN.

Den fattige taler bonderom, men den rike svarer hardt.

Den som har mange venner, får dem til sin skade, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.