Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i trengselens tider?

I sitt hovmod forfølger den ugudelige den fattige. La dem bli fanget i de planer de har lagt!

For den ugudelige skryter av sin sjels begjær, og den griske velsigner han -- han forakter HERREN.

Den ugudelige søker ikke Gud i sitt hovmod; Gud er ikke i noen av hans tanker.

Hans veier lykkes til alle tider; dine dommer er høyt over ham, ute av syne. Alle sine fiender blåser han av.

Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes; fra slekt til slekt skal det ikke gå meg ille.

Hans munn er full av forbannelse, svik og bedrag; under hans tunge er det ondskap og falskhet.

Han sitter på lur i landsbyene; på skjulte steder dreper han den uskyldige. Hans øyne speider etter den hjelpelose.

Han lurer i skjul som en love i sitt kratt; han lurer for å fange den fattige. Han fanger den fattige når han drar ham inn i sitt garn.

Han dukker seg, trykker seg ned, og de hjelpelose faller for hans mektige.

Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt ansikt, han ser det aldri.

Reis deg, HERRE! Gud, loft din hånd! Glem ikke de elendige!

Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du krever ikke regnskap?

Du har sett det, for du ser ulykke og sorg for å ta det i din hånd. Den hjelpelose overlater seg til deg; du er den farløses hjelper.

Bryt den ugudeliges og den ondes arm! Krev hans ondskap til regnskap til du ikke finner mer!

HERREN er konge i all evighet; folkeslagene er forsvunnet fra hans land.

HERRE, du har hørt de ydmykes ønske. Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til dem,

for å skaffe den farløse og den undertrykte rett, så jordisk menneske ikke lenger skal skremme.