Herren i majestet: lys, himmel, vinder og engler tjener ham
Lov HERREN, min sjel! HERRE, min Gud, du er overmåte stor; du er kledd i ære og majestet.
Du hyller deg i lys som i en kappe; du spenner ut himmelen som et telt.
Du som legger bjelkene i dine saler over vannene, du som gjør skyene til din vogn, du som farer frem på vindens vinger.
Du gjør vindene til dine sendebud, flammende ild til dine tjenere.
Jorden grunnfestes, havet får grenser ved hans ord
Du grunnfestet jorden på dens søyler; den skal ikke rokkes i all evighet.
Med dypet dekket du den som med et klesplagg; vannene sto over fjellene.
For din trussel flyktet de; for din tordens røst hastet de bort.
De steg opp over fjellene, de fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnlagt for dem.
Du satte en grense de ikke skulle overskride; de skulle ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Kilder vanner landet; dyr og fugler finner liv
Du sender kildene ut i dalene; de renner mellom fjellene.
De gir drikke til alle markens dyr; villeselet slukker sin tørst.
Ved dem bor himmelens fugler; de synger mellom grenene.
Du vanner fjellene fra dine saler; jorden mettes med frukten av dine gjerninger.
Gud gir vekst, føde og tilflukt for mennesker og dyr
Du lar gresset gro for feet og urter til menneskets tjeneste, så han kan hente brød fra jorden.
Vin som gleder menneskets hjerte, olje som gjør ansiktet blankt, og brød som styrker menneskets hjerte.
HERRENs trær er mettet med sevje, Libanons sedrer som han har plantet.
Der bygger fuglene sine reder; storken har sitt hjem i sypressene.
De høye fjell er for steingeiten, klippene er tilfluktssted for fjellgrevlingen.
Måne og sol styrer rytmene: nattdyr og menneskets arbeid
Han skapte månen til å bestemme tidene; solen vet når den skal gå ned.
Du sender mørke, og det blir natt; da rører seg alle skogens dyr.
Ungløvene brøler etter rov og søker sin føde fra Gud.
Solen går opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil kvelden.
Skaperverkets mangfold og havets lekende Leviatan
HERRE, hvor mangfoldige dine gjerninger er! I visdom har du gjort dem alle; jorden er full av dine skapninger.
Der er havet, stort og vidstrakt; der vrimler det av dyr uten tall, både små og store.
Der går skipene; der er Leviatan, som du har formet til å leke der.
Alt liv avhenger av Guds hånd og livgivende Ånd
Alle venter de på deg, at du skal gi dem føde i rette tid.
Du gir dem, de samler; du åpner din hånd, de mettes med det gode.
Du skjuler ditt ansikt, de forferdes; du tar bort deres åndedrett, de dør og vender tilbake til støv.
Du sender ut din Ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.
Herrens herlighet varer; hans blikk får jorden til å skjelve
HERRENs herlighet vare til evig tid! HERREN glede seg i sine gjerninger!
Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
Livslang lovsang og bønn om ende på ugudelighet
Jeg vil synge for HERREN så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Måtte min tanke behage ham! Jeg vil glede meg i HERREN.
La synderne forsvinne fra jorden, og la de ugudelige ikke mer finnes! Lov HERREN, min sjel! Halleluja!