Klage over trofasthetens bortfall og utbredt falsk tale

1

Til korlederen. På Sjeminit. En salme av David. Frels, HERRE! For de gudfryktige er borte; de trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn.

2

De taler falskhet til hverandre, med smigrende lepper og med dobbelt hjerte taler de.

Herren dømmer de hovmodige som misbruker tungen sin

3

HERREN skal utrydde alle smigrende lepper, den tungen som taler store ord,

4

de som sier: Med vår tunge skal vi seire, vår munn er med oss -- hvem er herre over oss?

Herrens svar: redning for undertrykte og vern ved pålitelig ord

5

For de fattiges vold, for de nødsteltes sukk vil jeg nå reise meg, sier HERREN. Jeg vil sette dem i sikkerhet som man blåser på.

6

HERRENS ord er rene ord, som sølv lutret i en smelteovn på jorden, renset syv ganger.

7

Du, HERRE, skal bevare dem, du skal vokte dem fra denne slekt til evig tid.

Ondskapen florerer når de usleste opphøyes blant folk

8

De ugudelige vandrer omkring på alle kanter når det som er nedrig opphøyes blant menneskenes barn.