Bønn: Husk David og hans ed om Herrens bolig

1

En sang ved oppgangen. HERRE, husk David og all hans møye,

2

han som svor for HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:

3

Jeg vil ikke gå inn i mitt hus' telt, ikke stige opp i min seng,

4

ikke unne mine øyne søvn eller mine øyelokk slummer,

5

for jeg har funnet et sted for HERREN, en bolig for Jakobs Mektige.

Arkens funn og beslutning om tilbedelse i Herrens bolig

6

Se, vi hørte om den i Efrata; vi fant den på skogens marker.

7

La oss gå inn i hans bolig; la oss tilbe ved hans fotskammel.

Bønn om Herrens nærvær, rettferdige prester og nåde for kongen

8

Reis deg, HERRE, til ditt hvilested, du og din styrkes ark.

9

La dine prester kle seg i rettferdighet, og la dine fromme juble.

10

For din tjener Davids skyld, avvis ikke din salvedes ansikt.

Herrens ed til David om trone, betinget av barns troskap

11

HERREN har sverget David en ed i sannhet, han vil ikke vike fra den: Av ditt livs frukt vil jeg sette på din trone.

12

Dersom dine sønner holder min pakt og mitt vitnesbyrd som jeg lærer dem, skal også deres sønner sitte på din trone til evig tid.

Sion utvalgt til bolig; forråd, fattige og prester velsignes

13

For HERREN har utvalgt Sion; han har ønsket det til sin bolig.

14

Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.

15

Dens forråd vil jeg rikelig velsigne; dens fattige vil jeg mette med brød.

16

Dens prester vil jeg kle i frelse, og dens fromme skal juble høyt.

Davids horn reises; fiender beskjemmes og kronen blomstrer

17

Der vil jeg la et horn vokse fram for David; jeg har stelt en lampe for min salvede.

18

Hans fiender vil jeg kle i skam; men over ham selv skal hans krone skinne.