Klagen og bønnen legges åpent fram for Herren
1
En læresalme av David. En bønn da han var i hulen. Med min røst roper jeg til HERREN; med min røst bønnfaller jeg HERREN.
2
Jeg øser ut min klage for hans åsyn; jeg forteller ham min nød.
Fellenes vei og ensomhet: ingen tilflukt eller hjelp
3
Når min ånd vansmekter i meg, kjenner du min sti. På den veien jeg går, har de skjult en snare for meg.
4
Jeg ser til høyre og skuer, men ingen kjenner meg; tilflukt er borte for meg, ingen bryr seg om min sjel.
Bekjennelse av tillit, bønn om frihet og kommende lovsang
5
Jeg roper til deg, HERRE; jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
6
Lytt til mitt rop, for jeg er blitt meget elendig; frels meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
7
Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn. De rettferdige skal samles om meg, for du gjør vel mot meg.