En salme. En sang ved innvielsen av Davids hus. Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har dratt meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

HERRE, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

HERRE, du førte min sjel opp fra dødsriket; du holdt meg i live så jeg ikke gikk ned i graven.

Syng for HERREN, dere hans hellige, og pris hans hellige navn!

For hans vrede varer et øyeblikk, hans velvilje hele livet. Om kvelden tar gråten inn, men om morgenen er det jubel.

I min trygghet sa jeg: Jeg skal aldri vakle.

HERRE, ved din velvilje hadde du gjort mitt fjell sterkt. Da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.

Til deg, HERRE, ropte jeg, og til HERREN ba jeg om nåde:

Hva vinning er det i mitt blod, når jeg går ned i graven? Kan støvet prise deg? Kan det forkynne din sannhet?

Hør, HERRE, og vær meg nådig! HERRE, vær min hjelper!

Du har vendt min klage til dans. Du kledde av meg sekkestrien og kledde meg i glede,

for at min sjel skal lovsynge deg og ikke tie. HERRE, min Gud, jeg vil takke deg til evig tid!