Den ugudeliges selvbedrag og veien uten gudsfrykt
Til korlederen. Av HERRENS tjener David. Synden taler til den ugudelige i hans hjerte: Det er ingen frykt for Gud for hans øyne.
For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så hans skyld ikke blir funnet og hatet.
Ordene i hans munn er urett og svik; han har sluttet å handle klokt og godt.
På sitt leie tenker han ut ondskap. Han stiller seg på en vei som ikke er god; det onde forkaster han ikke.
Guds miskunn, trofasthet, vern og livgivende lys og overflod
HERRE, din miskunn når til himmelen, din trofasthet til skyene.
Din rettferdighet er som Guds fjell, dine dommer som det store dyp. HERRE, du frelser både mennesker og dyr.
Hvor dyrebar er din miskunn, Gud! Menneskenes barn søker tilflukt i skyggen av dine vinger.
De mettes av ditt hus' rike overflod, og du lar dem drikke av din gledes strømmer.
For hos deg er livets kilde; i ditt lys ser vi lys.
Bønn om miskunn og vern, og de ondes endelikt
La din miskunn vare for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet!
La ikke hovmodets fot komme over meg, og la ikke den ugudeliges hånd jage meg bort!
Der falt de som gjør urett; de ble støtt ned og kan ikke reise seg.